I all offentlighet

Her er samlet tvitring fra Kommunedagene 2012

2012-02-13T15:35:00.000+01:00

Alf Tore Meling: Her finner du tweets, merket med emnetaggen #kommunedagene, postet mandag 13. november, i forbindelse med KS sin konferanse: Kommunedagene og Landstinget 12. -14. februar 2012.

>> Her finner du videoopptak av alle foredragene

HER ER TWITTERSTRØMMEN
Øverste (siste) tweet i oversikten er fra ca. 16.30. Nederste (første) tweet er fra ca. kl. 09:00. Oppsettet er laget med Storify.com som dessverre viser feil tidsstempel når tweetsene hentes inn i blogginnlegget:

Antall kommuner med offisiell facebookside - desember 2011 (Med ny kvalitetsindikator!)

2011-12-21T20:27:00.000+01:00

Alf Tore Meling: Dette er min fjerde kartlegging av kommuners offisielle facebooksider, i 2011. I dette blogginnlegget får du ferske tall som viser:

Antall kommuner med offisiell facebookside
Antall som "liker" kommunenes offisielle facebooksider - med utvikling i 2011
Topp 20 kommuner med flest "likere"
Antall som "snakker om" kommunene (nyhet!)
Oversikt over kommunene som fortsatt holder facebookveggen stengt for innbyggerne

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål om kartleggingen eller ønsker en detaljert gjennomgang av egen kommunes eller virksomhets tilstedeværelse og aktivitet i sosiale medier.

ANTALL OFFISIELLE FACEBOOKSIDER I DESEMBER 2011

Per 21. desember er det 168 norske kommuner med offisielle facebooksider. Dette betyr en brutto økning på kun 6, sammenlignet med min forrige gjennomgang - 9. september 2011. Fire av kommunene som var med i septemberoversikten har nå fjernet facebooksidene. I løpet av høsten er andel facebooksider kun endret fra 38% til 39%:

DEFINISJON OFFISIELL FACEBOOKSIDE: Med offisiell facebookside menes en kommunal facebookside som representerer hele kommunen. Dette betyr at kommunale facebooksider som representerer en etat (for eksempel kulturetaten), en virksomhet (for eksempel bibliotek), en bydel (som i Oslo) eller planer (for eksempel handlingsplaner) - ikke telles med. Kommuner med facebookgrupper eller kommuner som er registrert med personprofil telles ikke. Det samme gjelder naturligvis Facebooks automatiserte samfunnssider. Facebooksider som tilsynelatende ser ut til å driftes av kommuner, men som ved nærmere ettersyn driftes av utenforstående, lukes bort.

TOTALT ANTALL "LIKERE"

Samlet sett har dagens 168 kommunale facebooksider 89802 "likere". I snitt innebærer dette 534 "likere" per side. Dette er fortsatt svært lavt sammenlignet med kommersielle sider. 7. september var gjennomsnittet 505 "likere". Samlet er økning "likere" 9% fra september til nå. Sammenlignet med kartleggingen 29. januar er økningen drøyt 60%:

TOPP 20 - MEST LIKTE SIDER I DESEMBER 2011

Her er oversikt over antall som "liker" kommunenes offisielle facebooksider. Her får du to forskjellige topp-20-lister. Faktisk antall "likere" og antall "likere" sett i forhold til antall innbyggere.

Faktisk antall: Her er de 20 kommunene som per 21. desember har flest faktiske "likere", uavhengig av innbyggertall:

Topp 20: Flest liker Des. 2011	Kommune	Antall liker	Andel/ folketall
1 (1)	Sarpsborg	4243 (3969)	8,11% (7,59%)
2 (2)	Bærum	2520 (2365)	2,26% (2,12%)
3 (3)	Drammen	2233 (2110)	3,55% (3,36%)
4 (4)	Arendal	1873 (1781)	4,48% (4,26%)
5 (5)	Alta	1691 (1658)	9,01% (8,84%)
6 (7)	Kristiansand	1686 (1200)	2,07% (1,78%)
7 (8)	Trondheim	1670 (1376)	0,97% (0,80%)
8 (6)	Vennesla	1661 (1579)	12,63% (12%)
9 (9)	Karmøy	1461 (1367)	3,68% (3,44%)
10 (12)	Porsgrunn	1445 (1323)	4,15% (3,80%)
11 (10)	Haugesund	1437 (1361)	4,19% (3,97%)
12 (11)	Kragerø	1366 (1351)	12,87% (12,73%)
13 (14)	Kongsvinger	1346 (1244)	7,74% (7,15%)
14 (13)	Våga	1309 (1287)	35,24% (36,64%)
15 (16)	Stavanger	1265 (1196)	1,02% (0,96%)
16 (15)	Skjåk	1227 (1214)	53,77% (53,20%)
17 (17)	Råde	1093 (1063)	15,92% (15,49%)
18 (18)	Utsira	1085 (1028)	500,00% (473,73%)
19 (19)	Salangen	981 (948)	44,67% (43,17%)
20 (20)	Eidskog	955 (933)	15,15% (14,80%)

Relativt antall: Her er de 20 kommunene som per 21. desember har flest "likere" sett i forhold til kommunens innbyggertall:

Topp 20: Relativt liker Des. 2011	Kommune	Antall liker	Andel/ folketall
1 (1)	Utsira	1085 (1028)	500,00% (473,73%)
2 (2)	Fyresdal	794 (766)	58,57% (58,13%)
3 (4)	Berlevåg	550 (508)	55,40% (52,53%)
4 (3)	Skjåk	1214 (1173)	53,20% (51,40%)
5 (6)	Loppa	498 (459)	48,66% (45,98%)
6 (5)	Torsken	421 (404)	48,50% (46,62%)
7 (7)	Salangen	948 (921)	44,67% (43,17%)
8 (8)	Hasvik	382 (344)	41,64% (40,17%)
9 (9)	Iveland	480 (447)	41,55% (37,91%)
10 (10)	Tydal	297 (230)	37.81% (34,66%)
11 (11)	Våga	1287 (1234)	35,24% (34,64%)
12 (12)	Evenes	450 (429)	34,42% (33,38%)
13 (13)	Grong	713 (674)	30,91% (30,28%)
14 (14)	Lærdal	673 (649)	30,40% (30,22%)
15 (15)	Kåfjord	642 (609)	29,95% (29,22%)
16 (16)	Åseral	248 (228)	28,74% (27,10%)
17 (17)	Bygland	294 (272)	25,51% (24,04%)
18 (20)	Holtålen	466 (376)	24,44% (22,60%)
19 (18)	Meldal	915 (869)	23,89% (23,48%)
20 (19)	Eidfjord	217 (190)	23,40% (22,77%)

TOPP 20 - KOMMUNER FLEST SNAKKER OM (NYHET)

For noen knappe måneder siden lanserte Facebook nye måleparametre for facebooksider. Ett av disse var "snakker om dette":

Ved hjelp av dette måleparameteret bidrar Facebook til at fokus skifter fra utelukkende fokus på antall "likere" til fokus på sidens kvalitet. Antall som "snakker om dette" gir en indikasjon på hvor mange som faktisk liker sidens innhold så bra at de velger å kommentere, klikke "Liker" og "Del". I bunn og grunn handler dette om hvor bra facebooksidene fungerer sammen med algoritmen Facebook baseres på (Tas snart opp i eget blogginnlegg her på I all offentlighet).

KOMMUNE-NORGES KVALITETSINDIKATOR FOR FACEBOOK
Kartleggingen viser at det totalt var 2042 som "snakker om" samtlige 168 facebooksider, 21. desember. Sett i forhold til at kommunene har 89802 "likere" ser vi at det er 2,27% som "snakker om" samtlige kommuners offisielle facebooksider. Vi kan se dette forholdet som kommune-Norges nye kvalitetsindikator for samtlige offisielle kommunale facebooksider:

Det blir interessant å følge denne overordnede kvalitetsindikatoren gjennom 2012.
For å synliggjøre hvem som bidrar mest, og dermed motivere til kvalitetsheving, skal vi følge de kommunene som bidrar mest.

Faktisk antall som snakker: Her er de 20 kommunene som "flest snakker om", per 21. desember:

Topp 20: Faktisk snakker om. Des. 2011	Kommune	Snakker om	Andel/ "likere"
1	Sarpsborg	158	3,72%
2	Tromsø	80	14,65%
3	Lindås	77	10,55%
4	Malvik	62	6,87%
5	Inderøy	60	28,44%
6	Bærum	51	2,02%
7	Odda	44	5,00%
8	Holtålen	43	8,53%
9	Askim	43	8,10%
10	Drammen	42	1,88%
11	Lillehammer	39	10.03%
12	Nord-Fron	38	4,58%
13	Namsos	36	5,01%
14	Rakkestad	35	6,85%
15	Jevnaker	34	6,85%
16	Tydal	33	10,19%
17	Nesodden	33	5,08%
18	Skien	31	3,27%
19	Flekkefjord	29	4,86%
20	Karmøy	33	5,08%

Relativt antall som snakker: Her er de 20 kommunene som "flest snakker om", per 21. desember, sett i forhold til antall som "liker" de enkelte kommunale facebooksidene:

Topp 20: Relativt snakker om. Des. 2011	Kommune	Snakker om	Andel/ "likere"
1	Inderøy	60	28,44%
2	Tromsø	80	14,65%
3	Lindås	77	10,55%
4	Tydal	33	10,19%
5	Lillehammer	39	10,03%
6	Stjørdal	78	9,05%
7	Holtålen	43	8,53%
8	Askim	43	8,10%
9	Frogn	23	7,93%
10	Stange	24	7,69%
11	Hvaler	16	7,62%
12	Aremark	12	7,14%
13	Malvik	62	6,87%
14	Jevnaker	34	6,85%
15	Rakkestad	35	6,85%
16	Gjesdal	14	6,76%
17	Randaberg	13	6,22%
18	Bergen	26	5,80%
19	Bygland	16	5,13%
20	Nesodden	33	5,08%

ANDEL LUKKEDE VERSUS ÅPNE KOMMUNALE FACEBOOKSIDER
Av de 168 kommunene som per 21. desember har offisiell facebookside (100%) er det 139 (83%) kommuner som holder veggen åpen for innbyggerne. 29 kommuner (17%) holder veggen på sin offisielle facebookside lukket.

Åpen facebookvegg innebærer at andre enn kommunen kan publisere innlegg direkte på kommunens vegg. Vennesla kommune er én av kommunene med åpen vegg. Åpne vegger kjennetegnes av at del-feltet, her markert med rød ramme, er åpent slik at innbyggerne kan publisere innlegg og spørsmål på siden:

Lukkede facebooksider har fjernet dette feltet og dermed gis innbyggerne kun mulighet til å kommentere innleggene kommunen selv velger å publisere. Stavanger holder fortsatt veggen lukket:

Hensikten med å synliggjøre kommunene med lukket vegg er ene og alene å initiere en debatt samt kartlegge gode grunner for å holde veggen stengt:

Kommuner med stengt facebookvegg,
21. desember 2011.
Alfabetisk rekkefølge.

Herøy (Møre og Romsdal)

Nesseby/ Unjárgga gielda

* Stenging av Råde kommunes vegg er ekstraordinær og beskrevet her.

Setter som nevnt tidligere stor pris på om noen kan dele argumenter og erfaringer som begrunner lukket facebookvegg. Setter også pris på en e-post når disse facebookveggene eventuelt åpnes, eller andre stenges.

FLOTT OM DU BRUKER KOMMENTARFELTET
Dette er en bloggpost og som bloggposter flest er den ikke komplett uten dine kommentarer, korrigereringer og innspill!

Vennlig hilsen

Alf Tore Meling
http://twitter.com/alftore
http://alftoremeling.no

Her er alle blogginnlegg av Alf Tore Meling

Ta gjerne kontakt dersom du ønsker foredrag, kurs, workshop eller rådgivning.

Stjørdal kommune på Facebook

2011-12-05T11:25:00.001+01:00

Gjesteblogger Torill Ellingsen (Informasjonsrådgiver Stjørdal kommune): Stjørdal kommune har vært på Facebook i knapt ett år. I dette blogginnlegget deler jeg våre erfaringer og tanker bak dette prosjektet.

DET DIGITALE TRØNDELAG
Oppstarten skjedde i januar 2011 gjennom et samarbeidsprosjekt i Det digitale Trøndelag. Sammen med 13 kommuner, en fylkeskommune og en fylkesmann opprettet kommunen offisiell facebookside. Vi har hatt mange fordeler av at vi var flere som startet opp samtidig.

FORANKRING OG NYTTEVERDI

I vår kommune ble arbeidet forankret i toppledelsen, og vi hadde full backing på å engasjere oss i flere sosiale medier. Samtidig ble det satt i gang et arbeid med å bevisstgjøre egen organisasjon, gjennom en rekke ledersamlinger med tema knyttet til sosiale medier. Etikk, saksbehandling, personlig ansvar, privat bruk av sosiale medier, og ulike roller du har. Vi la stor vekt på å avmystifisere de sosiale mediene som tull og fjas-kanaler, og påpeke at ved riktig bruk kan vi dra stor nytte av dem.

VEILEDER OG TYDELIGE MÅL

I første fase var det viktig for oss å få på plass en veileder for bruk av sosiale medier. Den ble presentert til alle ledere som informerte sine ansatte. Politikerne fikk også presentert veilederen og målene med å være i sosiale medier. Målsettingen vår har også vært tydelig helt fra starten av prosjektet.

Vi vil bedre på:

Dialog med innbyggerne i Stjørdal
Krisehåndtering
Oppslutning om lokaldemokratiet
Rekruttering
Bedre omdømmet til Stjørdal kommune
500 følgere i løpet av 1. halvår 2011
Effektivitet

Og selvfølgelig ble også vi trigget av at ALLE skulle på Facebook :).

FACEBOOK = KOMMUNIKASJONSPLATTFORM

Det var også viktig å presisere at facebooksiden er en av våre kommunikasjonsplattformer og skal bl.a lede trafikk til hjemmesiden vår. Dessuten hadde vi også en ide om at den skulle være en forlengelse av det gode servicetilbudet som finnes i servicetorget vårt.

Det første halvåret postet vi mye på siden vår hver dag, i gjennomsnitt 4 -6 nye hendelser hver dag. Innlegg som ble postet var aktuelt fra kommunen og hva skjer i lokalsamfunnet. Vi så også hva andre kommuner gjorde for å få noen tips og ideer. Så fikk vi da våre 500 følgere, men satt fortsatt med en følelse av ; Er det noen der ute? Hvorfor svarer dere ikke? Hvordan får vi engasjert innbyggerne til å kommentere og dele ting på vår vegg?

FRA ANTALL FØLGERE TIL DIALOG

Så fra et fokus på antall følgere ble fokus rettet mer mot å skape dialog med de som har valgt å følge oss på Facebook.

Egen organisasjon med om lag 1700 ansatte ble igjen utfordret på å "Like", kommentere og poste innlegg på facebookssiden. Det skapte flere som fulgte oss, delte og var aktiv på siden. Vinteren er også en tid der folk er opptatt av strøing og brøyting. Her viste det seg at FB - siden vår ble brukt både til å gi ris men også ros for arbeidet vi gjorde. Under valget valgte vi også å bruke facebooksiden for å få ut informasjon og vi fikk også flere følgere under og etter valget. Men vi syntes fortsatt ikke vi hadde nok trykk på siden.

NYTTIGE VANNPROBLEMER
I en periode i høst hadde Stjørdal kommune flere brudd på hovedvannledningen og MANGE av våre abonnenter ble uten vann. Men det viste seg at i tillegg til å ringe vakttelefon vår, kontaktet innbyggerne oss på facebooksiden for å varsle og etterlyse informasjon. I en slik situasjon var det avgjørende å ha en facebookside som allerede hadde et visst antall følgere. Her fikk vi svart på spørsmål, og lagt ut informasjon . Våre følgere ble også bedt om å dele informasjonen til sine venner for at vi skulle nå flere. Hjemmesiden ble brukt for å pushe ut informasjon, og henvise til andre informasjonskilder. Med facebooksiden hadde vi plutselig en ekstra kanal for å nå ut til innbyggerne. Men like viktig var å få kjappe tilbakemeldinger på det vi la ut av informasjon.

For oss har vannproblemene vært en vinn/vinn situasjon; vi har oppnådd at egen organisasjon har sett nytteverdien av facebooksiden og innbyggerne våre kan nå kommunisere med oss direkte. Dessuten har vi fått mange flere følgere etter hvert brudd på vannledningene. For oss har vannlekkasjer vært gull verdt :)

PERSONLIG TONE

Stjørdal kommune har så langt ikke hatt troll på facebooksiden. Utfordrende og vanskelige spørsmål og kommentarer er blitt postet, men det løser vi med saklige og velbegrunnete svar. Så lenge folk blir møtt og får et skikkelig svar er de fornøyd. Dessuten svarer vi ubyråkratisk, holder en lett stil og forholdsvis raskt. Kan vi ikke svare der og da, gir vi beskjed om når de kan forvente å få tilbakemelding. Facebook er heller ingen hjemmeside, og ulikt stoff publiserer på de to plattformene. På facebooksiden ønsker vi innbyggerne god helg og gratulerer folk i lokalsamfunnet med utnevnelser, priser osv. I det hele tatt har vi en annen "tone" i kommunikasjonen enn i andre fora.

Vår policy er at vi alltid underskriver innlegg og svar med navn. Vi som svarer innbyggerne er ingen upersonlig størrelse eller et vesen, men mennesker som jobber med dette fagfeltet i vår kommune.

En annen viktig faktor er at det ikke er brukt innleide konsulenter for å ta seg av satsingen i sosiale medier. I Stjørdal kommune er det flere administratorer med gode allmennkunnskaper om kommunen. Dermed har vi et helt annet engasjement, kunnskapsnivå og eierskap til siden.

Dette er det vi har gjort:

Hatt klare mål
Hatt forankring hos toppledelsen og bevisstgjøring i egen organisasjon
Utviklet egen veileder
Jobbet hardt og målrettet over tid
Vi kommuniserer ulikt på de ulike plattformene våre
Kommuniser om de "nære" ting som folk er opptatt av

HVOR GÅR VEIEN VIDERE
Fortsatt har vi mye å gå på før vi er på nivå med noen av de beste. Spesielt er vi imponert av Sarpsborg kommune og den aktiviteten som er på deres side! Rosenborg fotball er også knakende gode og har et imponerende antall følgere på sin facebook - side.

Flere følgere og mer aktivitet for å bedre dialogen med våre innbyggere.

Det er hovedutfordringen videre. Vi må understreke at i bunn for satsingen ligger at Stjørdal kommune alltid skal jobbe for bedre service, bedre tjenester, og ha fornøyde og trygge innbyggere.

Hilsen

Torill Ellingsen

Informasjonsrådgiver

Stjørdal kommune

Facebooksiden

Samhandlingsreformen: Slik bruker Haukeland Universitetssjukehus sosiale medier

2011-11-17T13:46:00.001+01:00

Alf Tore Meling: I dette blogginnlegget får du oversikt over hvordan Haukeland Universitetssykehus bruker sin offisielle facebookside til å kjøre en kampanje for å gjøre befolkningen oppmerksom på symptomene for hjerneslag. Eksempelet er spesielt spennende med tanke på at Samhandlingsreformen innføres fra 1. januar 2012. Min mening er at sosiale medier får en viktig rolle i reformens forebyggende del. - Hva mener du om dette? Bruk kommentarfeltet.

Anbefaler også:
Slik rekrutterer Stavanger Universitetssjukehus med sosiale medier

Facebooksiden Eksempel helsenorge

SOSIALE MEDIER OG SAMHANDLINGSREFORMEN

I forbindelse med at jeg nylig holdt foredrag om sosiale medier i offentlig sektor i Stavanger, ble jeg kjent med Elisabeth Stakkeland. Elisabeth er kommunikasjonsrådgiver hos Stavanger Universitetssjukehus. Dette var et inspirerende og lærerikt møte som har resultert i flere nye og inspirerende fagbekjentskaper. Dette har også resultert i at jeg setter fokus på helsenorges kommunikasjonsutfordringer - spesielt med tanke på at startskuddet for Samhandlingsreformen går 1. januar 2012. En sentral del av denne reformen er å jobbe forebyggende og helsefremmende. Dette blir en krevende og spennende utfordring, spesielt for kommunene våre. Min mening er at sosiale medier både bør og må få en helt sentral rolle i den forebyggende satsningen. Eksempelet i dette blogginnlegget viser én måte dette kan gjøres på.

FAKTA OM HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

Haukeland Universitetssjukehus (Helse Bergen HF) har 11000 ansatte som årlig behandler rundt regnet 600000 pasienter. Universitetssjukehus har et budsjett på 7,8 milliarder kroner og eies av Helse Vest. De bruker følgende sosiale medier:

SLIK JOBBER HAUKELAND FOREBYGGENDE MED SOSIALE MEDIER

På spørsmål om hvilken tankegang som ligger i bunn av kampanjen svarer Øyvind Blom, kommunikasjonsrådgiver ved Haukeland Universitetssjukehus, med følgende fire punkter:

Målet med kampanjen er å gjere folk meir merksame på ein folkesjukdom som rammar 12 000-15 000 menneske i Noreg kvart år. Nye, effektive behandlingstilbod for hjerneslagpasientar er kome dei siste åra, og tidleg behandling i sjukehus er avgjerande. Det er faktisk nødvendig å ringe 113

Bodskapen i kampanjen er kort og enkel. Alt du treng er å hugse tre symptom

I sosiale medier når vi sannsynlegvis best ut til yngre menneske. Dei er eigentleg den sekundære målgruppa for kampanjen, men kan vere til verdifull hjelp for andre. Sjølv om det er flest eldre som får hjerneslag har vi brukt bilete av ein ung mann i kampanjen, fordi hjerneslag også kan ramme unge

Sosiale medier er ein av fleire kanalar vi bruker. Brosjyrer går ut til fastlegekontor og apotek som sjukehuset samarbeider med, og vi har annonsert i lokale papiraviser og på nett

Her er kampenjeprofilen:
-

Her er infosiden:

Her er landingssiden:
-

Her er første facebookmelding:
-

Her er første twittermelding:

Slik tilpasset de hele facebooksiden til kampanjen:

HVORDAN FUNGERER KAMPANJEN, SÅ LANGT?

Denne kampanjen er pågående. På spørsmål om hvordan kampanjen fungerer, svarer Øyvind Blom:

Det positive er at vi får raskt tilbakemeldingar på innhaldet i kampanjen. Svar som går igjen er at bodskapen er viktig og fleire oppfordrar venene sine til å lese brosjyren eller nettsida vi har lagt ut. Folk deler kampanjebiletet på eigen Facebook-vegg og gjentek twittermeldinga. Vi er svært glade for å få denne drahjelpen frå andre, og brukt på ein slik måte gir sosiale medier det enkelt for oss i sjukehuset å nå ut med viktig informasjon.

HVA MENER DU?

Dette er et blogginnlegg og som blogginnlegg flest er det ikke komplett uten dine kommentarer, korrigereringer og innspill!

Hva mener du om dette konkrete eksempelet?
Hva mener du om helseforebyggende aktiviteter i og med sosiale medier?
Har du egne erfaringer å dele med oss andre?

Vennlig hilsen

Alf Tore Meling
http://twitter.com/alftore
http://alftoremeling.no

Her er alle blogginnlegg av Alf Tore Meling

Slik rekrutterer Stavanger Universitetssjukehus med sosiale medier

2011-11-15T10:04:00.001+01:00

Alf Tore Meling: I dette blogginnlegget får du oversikt over hvordan Stavanger Universitetssjukehus, i løpet av sommermånedene juni og juli, brukte Facebook til å rekruttere helsepersonell til ny sengepost.

FAKTA OM STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS

Stavanger Universitetssjukehus (SUS) er landets fjerde største sykehus målt i aktivitet. Sykehuset har 6500 ansatte og betjener en befolkning på 330 000 i Sør-Rogaland. Stavanger Universitetssjukehus har et budsjett på 4,7 milliarder kroner og eies av det regionale helseforetaket Helse Vest. Stavanger Universitetssjukehus bruker følgende sosiale medier:

Facebook
Twitter
YouTube
Flickr
Issuu

BAKGRUNN

Stavanger Universitetssjukehus trengte avdelingssykepleier, sykepleiere og hjelpepleiere/helsefagarbeidere i ulike stillingsstørrelser til å bemanne en ny sengepost for 16 utskrivingsklare pasienter. Sengeposten er et prosjekt som i utgangspunktet varer fra 16. august og ut året. Det hastet med å få bemannet den nye sengeposten og det ble besluttet å benytte Facebook som rekrutteringskanal.

HELHETLIG TANKEGANG

Her er den originale pilot-oppbygging/planskissen for rekrutteringskampanjen. Denne viser den helhetlige tankegangen og samspillet mellom nettsidene og sosiale medier:

MÅLGRUPPEN OG ANNONSEN

Kampanjens definerte målgrupper var kvinner og menn mellom 20 og 64 år - bosatt i Stavanger, Bergen, Kristiansand, Haugesund,Trondheim og Oslo. Geografisk nedslagsfelt ble satt som "innenfor en radius på 80 km".

Her er facebookannonsen:

Kampanjefakta:

Kampanjens varighet: Juni og juli 2011
Dagsbudsjett: NOK 350,-
Antall visninger på målgruppes facebookside: 2 722 946
Antall Klikk: 2602
CTR (Clickthrough rate): 0.096%
PRIS: NOK 8129,92
CPC (Cost Per Click): NOK 3,07
CPM (cost per thousand views): NOK 2,93

LANDINGSSIDEN

Her er landingssiden som ble besøkt 2602 ganger med utgangspunkt i klikk på facebookannonsen. En viktig del av denne landingssiden er Facebook-anbefalknappen. Som følge av denne satte landingssiden foreløpig rekord i sidedeling på sus.no. 85 personer delte denne ved å klikke "anbefal" og dermed delte de kampanjen med lenke til landingssiden på sin egen facebookprofil:

Her er facebookmelding som linket til landingssiden:

Her er twittermelding som linket til landingssiden:

RESULTAT

Kampanjen ga 19 kvalifiserte søkere:

6 sykepleiere
11 hjelpepleiere/helsefagarbeidere
2 til avdelingssykepleierstilling

HVORFOR FUNGERTE KAMPANJEN?

På spørsmål om hvorfor kampanjen lykkes så bra svarer Lars Rasdal, webredaktør for Stavanger Universitetssjukehus, følgende:

Dette har jeg tenkt ganske mye på. For det første hadde vi en god "vare" å selge: En ny sengepost, "ferdigbehandla" pasienter lokalisert i splitter nye lokaler. For det andre var tidspunktet riktig/gunstig, før sommerferien. For det tredje hadde potensielle arbeidstakere store muligheter til fleksibilitet: De kunne både begynne å jobbe hos oss på andre avdelinger FØR posten ble åpnet - og de hadde gode muligheter til å jobbe videre hos oss, enten ved selve posten eller ved andre avdelinger. For det fjerde fikk vi god drahjelp av vårt eget helsepersonell, som delte landingssiden flittig.

HVA MENER DU?

Dette er et blogginnlegg og som blogginnlegg flest er det ikke komplett uten dine kommentarer, korrigereringer og innspill!

Hva mener du om dette konkrete eksempelet?
Hva mener du om rekruttering via sosiale medier?
Har du egne erfaringer å dele med oss andre?

Vennlig hilsen

Alf Tore Meling
http://twitter.com/alftore
http://alftoremeling.no

Her er alle blogginnlegg av Alf Tore Meling

Slik kriseøves det med sosiale medier

2011-11-07T10:14:00.007+01:00

Alf Tore Meling: I dette blogginnlegget får du oversikt over hvordan Levanger kommune benyttet sosiale medier i sin kriseøvelse, onsdag 2. november 2011. Hensikten med innlegget er å synliggjøre det Levanger kommune gjorde, gi dem et velforkjent klapp på skulderen samt å legge opp til diskusjon og deling om sosiale mediers rolle ved kriseinformasjon og innbyggervarsling.

Hva mener du om Levanger kommunes bruk av sosiale medier i denne øvelsen?
Hva mener du om bruk av sosiale medier ved kriser og innbyggervarsling?
Har du egne erfaringer du kan dele?

Les også: Kommuners bruk av Facebook i krisehelgen

FAKTA OM LEVANGER KOMMUNE
Levanger er en bykommune med 18 844 innbyggere som ligger ved Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag. Kommunen har per 5. november offisiell facebokside med 684 "likere" og offisiell twitterprofil med 245 "følgere". I tillegg har de egen YouTube-side.

For tiden tester kommunen ut krisestøtteverktøyet DSB-CIM*. Det er Eva Kristin Lian som er kommunens informasjonsansvarlig og det var hennes kollega Åsmund Brygfjeld som publiserte på Facebook, Twitter og nettsiden under øvelsen.

* DSB = Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
* CIM = Crisis and Issues Manager

Levanger praktiserer åpen kriselogg og bruker kommunens hjemmeside som hovedinformasjonskanalen ved kriser. Kriseøvelse- og pårørendesiden hadde 2080 sidevisninger i løpet av øvelsesdagen. Totalt rapporterer kommunen om 1887 unike besøkende og 3030 besøk på kommunens nettsted, øvelsesdagen.

Alle nødetatene i fylket deltok i øvelsen sammen med Sykehuset Levanger, Helseforetaket, Levanger kommune og fylkesmannen. Rundt 150 personer var involvert i storøvelsen. 14. november skal det gjennomføres en større evaluering som ender i en rapport.

KRISEØVELSENS SCENARIO

Bussulykke: 40 sykepleiestudenter utsatt for ulykke i Torsbustaden

5 konfirmanter savnet oppe i Munkeby, sammen med prest Nils Nilsen

FORTLØPENDE KRISELOGG

09:16 - Kriseledelse samlet, vurder pågående leteaksjon. Kriseledelse ikke satt formelt ennå. Ordinær leteaksjon pågår. 5 konfirmanter savnet oppi Munkeby, sammen med prest Nils Nilsen. De er godt kledd og vi antar at de snart blir funnet. De er fra Nesset u-skole

10:09 - Håkon den Godes gt 40-46 etablert (pårørendesenter)

10:18 - Bussulykke, 40 studenter utsatt for ulykke i Torsbustaden. Pårørendesenter etablert på LBAS. Evakueringssenter for skadde på gymsal sykhuset

10:21 - Kriseledelsen er formelt satt og håndterer begge hendelsene. Leteaksjon pågår. Ungdommene godt kledd. Bussulykken håndteres nå fortløpende

10:37 - Bussulykke, de 40 studenter som har vært utsatt for ulykke i Torsbustaden er fra HiNT, sykepleie

10:48 - Bussen er fra Trønderbilene

10:55 - Pressekonferanse kl. 12, deltakere Politiet, ordfører og repr fra Sykehuset Levanger. Sted: Levanger rådhus, kommunestyresalen. Media kan henvende seg til Servicekontoret, 1. etasje, for å bli henvist til venterom.

12:28 - Videoopptak fra pressekonferanse kl. 12:10 (se nede på siden)

12:30 - Savnede ungdommer og prest funnet i god behold

12:42 - Det er bekreftet 3 omkomne etter bussulykka

12:43 - Ny pressekonferanse ca. kl. 13

13:19 - Videoopptak fra pressekonferansen kl. 13 (se nede på siden)

13:36 - Samtaletelefon - pårørende/involverte kan kontakte kommunens psykososialt kriseteam på telefon 95 92 96 55

13:38 - Ny pressekonferanse med direkte videooverføring kl. 14 (avlyst)

13:44 - Kriseøvelse avsluttet

MELDINGER PÅ FACEBOOK OG TWITTER

Facebook 1:

Twitter 1:

Facebook 2:

Twitter 2:

Facebook 3:

Twitter 3:

Facebook 4:

Twitter 4:

Facebook 5:

Twitter 5:

Facebook 6:

Twitter 6:

Facebook 7:

Twitter 7:

Facebook 8:

Twitter 8:

Facebook 9:

Twitter 9:

Facebook 10:

Twitter 10:

Facebook 11:

Twitter 11:

Facebook 12:

Twitter 12:

VIDEO AV PRESSEKONFERANSENE

Pressekonferanse kl. 12:10

Pressekonferanse kl. 13:00

MEDIA

Trønder-Avisa: Storøvelse i Levanger avsluttet

Trønder-Avisa: Slik kriseøves det med sosiale medier

HVA MENER DU?

Dette er et blogginnlegg og som blogginnlegg flest er den ikke komplett uten dine kommentarer, korrigereringer og innspill!

Hensikten med dette innlegget er - som nevnt innledningsvis - å synliggjøre det Levanger kommune gjorde, gi dem et velforkjent klapp på skulderen samt å legge opp til diskusjon og deling om sosiale mediers rolle ved kriseinformasjon og innbyggervarsling.

Hva mener du om Levanger kommunes bruk av sosiale medier i denne øvelsen?
Hva mener du om bruk av sosiale medier ved kriser og innbyggervarsling?
Har du egne erfaringer du kan dele?

Vennlig hilsen

Alf Tore Meling
http://twitter.com/alftore
http://alftoremeling.no

Er sosiale medier glemt som tjenesteplattform?

2011-11-03T09:18:00.002+01:00

Gjesteblogger Frank Langva (Webmaster hos KS): I en tid der den rådende konsensus om at tilstedeværelse i sosiale medier er riktig og viktig, er det oppsiktsvekkende langt mellom smart bruk av tjenester på sosiale medier. Spesielt norske kommuner, som tilbyr en rekke tjenester med høyt antall brukere, kunne med fordel benyttet seg av sosiale medier i mer aktive former enn i dag. Er sosiale medier glemt som tjenesteplattform?

MANGLENDE STRATEGI GIR UBENYTTET POTENSIALE
Sosiale medier vil for den største gruppen mennesker være ensbetydende med Facebook, hvor anslagsvis 2,6 mill nordmenn nå har en brukerprofil. Facebook er det nettstedet i Norge med høyest trafikk, og det er ikke rakettforsker-materiale å skjønne at her har en potensiale for å treffe mange brukere i sitt nedslagsfelt. Likevel sitter mange på gjerdet uten helt å vite hvordan man bør benytte dette potensialet.

BETA.KOMM-rapporten, utarbeidet av HK Reklamebyrå på oppdrag av KS våren 2011, viste at hele 83 % av norske kommuner ikke har en bevisst strategi på bruk av sosiale medier. En undersøkelse av Alf Tore Meling i september 2011 viste samtidig at bare 38 % av norske kommuner har en offisiell Facebook-side (ja, det finnes en mengde andre sosiale medier, men når 96 % av de kommunene som har tatt i bruk sosiale medier benytter Facebook er det en relevant målestokk). Hvorfor er det fortsatt relativt få kommuner som aktivt benytter Facebook som grensesnitt ut mot sine innbyggere?

FRA INFORMASJON VIA DIALOG TIL TJENESTE?
En stor andel av kommuner som er tilstede i sosiale medier benytter dette som ren ut-kanal for nyheter. De som mener de har en vellykket bruk av sosiale medier er gjerne de som har klart å få til en dialog med sine innbyggere. Det er bra, for relasjonsskaping og dialog er blant grunnprinsippene for bruk av sosiale medier i praksis. Men veldig få (om noen?) tar dette særlig lenger. Når Facebook er stedet der flest nordmenn allikevel er tilstede, hvorfor ikke bygge tjenester de har bruk for inn i kommunenes Facebook-sider?

FiksGataMi er en tjeneste som dukket opp og fikk stor oppmerksomhet. Stadig flere aviser benytter seg av innlogging med Facebook- eller Twitterkonto i sine debattfora, for i større grad ha kontroll på hvem som ytrer seg. I USA ser vi at Ticketmaster samarbeider med Facebook slik at en kan se hvor i konsertsalen ens Facebook-venner sitter når en bestiller billetter.

Billettbestilling integrert i Facebook er en tjeneste på vei, som Fredrikstad kommune kanskje vil benytte i framtiden. Men hvilke andre tjenester vil du utføre mot kommunen, som blir enklere om du får de direkte på Facebook?

Jeg er sikker på mange kommuner har flere oppgaver som angår mange og er rutinepregede tidstyver – både for kommunen og innbyggeren. Jeg er sikker på det finnes tjenester som kommunenes servicetorg snart ikke orker å utføre lenger, og som brukeren mer enn gjerne vil håndtere selv om det finnes en mulighet til det når de allikevel sitter på Facebook.

Hva tror du – er sosiale medier glemt som tjenesteplattform, eller har du forslag til tjenester norske kommuner med fordel kunne flyttet over på Facebook?

Frank Langva

http://twitter.com/franklangva

Her er tankegangen bak Porsgrunns nye nettsider

2011-10-18T14:04:00.000+02:00

I dette innlegget forteller Thomas Naper (eKommunikasjonsrådgiver i Porsgrunn kommune) om tankene bak Porsgrunn kommunes nye nettsider. Hva mener du om tankegangen? Hva mener du om de nye nettsidene? Kjør debatt!

FØRST LITT HISTORIKK
I mai 2008 lanserte Grenlandssamarbeidet (Porsgrunn, Bamble, Skien, Siljan og Drangedal kommuner) sine nye nettsider. Sidene ble utviklet med utgangspunkt i LOS (hvis målsetting er å presentere innhold på en standardisert måte), nyheter fikk stort fokus og prosessen bar preg av å følge ”reglene” (kontra å følge behovet til brukerne).

HVA BLE RESULTATET?
Alle kommunene ser på hverandre (et introvert fokus), og mange kommuneportaler ser like ut, uten at de av den grunn fungerer godt. Vi blir målt etter DIFIs kriteriesett, som i utgangspunktet ikke sier noe om brukernes behov. Etter tre år med meget gode resultater i DIFIs årlige kvalitetskåring. 2008: 1. plass, 2009 3. plass, 2010: 1. plass, men uten å bli kåret til årets kommunale portal.

NYTT UTGANGSPUNKT
Porsgrunn kommune ønsker å ta et steg til siden, vi ønsker å sette mer fokus på hva brukerne faktisk etterspør. Basert på målinger og innsikt ønsker kommunen å optimalisere forsiden, stramme opp design, ha et renere brukerorientert fokus og ta i bruk ny teknologi som HTML5 og CSS3. Følgende sentrale elementer skal være i fokus på den nye forsiden: Søk, kommunale tjenester og service. Sammen med Edison Reklamebyrå i Porsgrunn har vi startet på jobben med å snu fokus fra nyheter og «lekejournalistikk» til tjenestefokus og leveranse av det vi vet brukerne etterspør hver dag.

Her er de nye nettsidene:

BRUKERUNDERSØKELSER OG MÅLINGER
Det ble gjennomført undersøkelser og målinger eksternt mot brukerne av kommuneportalen. Spørreskjema, Google Analytics med 3 års statistikk og hvilke henvendelser servicekontoret fikk mest av. Bakgrunnen for disse undersøkelsene var å finne ut hva brukerne egentlig ønsker å finne. Svarene fra undersøkelsen ble kategorisert og strukturert. Videre ble dette målt mot den daværende webportalen. Disse funnene har jeg blogget om tidligere, her på Ialloffentlighet:

HVA SIER GOOGLE ANALYTICS OM VÅRE NETTSIDER?
Nyheter leses ikke til tross for stort fokus på forsiden. Dette er noe vi har vært klar over lenge og vi synes egentlig ikke det er veldig rart med tre «lokalaviser» i Grenland. Disse skal vi ikke konkurrere med, ei kopiere av i ettertid.

Kultur er ikke noe folk leter etter på vår portal, selv om kultur er en viktig arena i Porsgrunn. Brukes andre kanaler for å finne info om arrangement? Vi har lokale aviser med egne kulturkalendre.

Helse og omsorg er lite besøkt til tross for at disse virksomhetene en eller annen gang rammer oss direkte eller via foreldre. Elektroniske skjema brukes lite, er det for mange papirskjema i omløp enda?

MEN - HVA LETER BRUKERNE VÅRE ETTER?

Cirka 40 % av våre besøk hver dag sjekker om det har kommet nye ledige stillinger. De sjekker listen over stillinger, og forlater siden igjen. Deretter er Bibliotek og live webkamera fra Skateparken de mest besøkte sidene. Vi har fått høre at foreldre sjekker om ungene er i skateparken og at skaterne ser om det er kompiser i parken før de drar dit selv.

Barn og unge, Sport og fritid (Ikke Kultur som vi trodde), er mye etterspurt. Barn og unge er et av temaordene i LOS, og naturligvis er barnehage, SFO og grunnskole mye besøkt.

Politiske saker og postlister sjekkes ofte. Det har også vært noen store saker i Porsgrunn de siste årene som har skapt engasjement fra innbyggerne. I 2009 ble det vedtatt ny skolestruktur, og under Bystyremøte var det over 1000 personer som fulgte med på web-tv. Det skal investeres i sentrum de neste 3 til 5 årene for ca. 5 milliarder kroner i nye bygg og renovering av bygg, noe vi tror er grunnen til økende interesse for postlister og politiske saker.

Kontaktinfo til ansatte er som forventet interessant, og vi ser også på søkemotoren vår at mange taster inn personnavn eller kommunale telefonnummer.

Sesongbasert hendelser er mye besøkt, f.eks. søknad til barnehage, SFO, influensavaksine, Porsgrunn internasjonale teaterfestival og eiendomsskattetakst.

På nettsiden hadde vi en kort periode en spørreundersøkelse med det enkle spørsmålet; hva leter du etter? Og kun et åpent tekstfelt til svar.

Summen av Google Analytics, svarene vi fikk fra Servicekontoret om hva det spørres mest etter og resultatene fra spørreundersøkelsen vi hadde på nettsiden fikk vi et godt innblikk i hva brukerne leter etter.

UTVALGTE PERSONAS - PORSGRUNN
Vi utviklet ett sett med personas for å la dem lete etter spesifikk informasjon i portalen vår.
Våre personas var:

Pensjonisten
Ung mor
Industriarbeideren
Jobbsøkeren
Uføretrygdet
Restauranteieren
Studenten

Alle personasene fikk en god historie bak seg. Her er pensjonisten Harald:

BRUKEROPPLEVELSE
Brukeropplevelsen er viktig. Som vist av figuren under så ble vår User Experience Honeycomb slik at vi prioriterte brukervennlig, nyttig og gjenfinnbar som 1. prioritet. Tilgjengelig som 2. prioritet (vi dropper noen av DIFIs krav fordi vi mener at ikke alle kravene er viktige og at vår løsning er verdt en bedre brukeropplevelse med teknologi som ikke DIFI gir poeng på) og Attraktiv og troverdig (fordi det er/skal en kommune være) som 3. prioritet:

KORT OPPSUMMERING OG NOEN SPØRSMÅL VI STILLER OSS
Etter disse prosessene begynte vi med wireframing, og endte opp med designet vi lanserte for få dager siden. Dette er et design som vi enkelt kan endre innhold og fokus i de forskjellige boksene. Temaordene er sammensatte ord fra LOS og vi har laget vår egen versjon om toppnivået på denne.

Vi ønsker også å diskutere med andre kommuner om nyheter skal være så mye i fokus. Vi mener dette kanskje går på bekostning av ikke så morsomme oppgaver som tjenesteoppdateringer og ryddejobber. Her er noen av spørsmålene vi stiller oss:

Kanskje pressen skal ta seg av nyheter? At ett tettere samarbeid med pressen på godt og vondt vil la oss nå ut til flere innbyggere via papiravisen og nettavisen?
Har vi klart å lage en «ny type» kommunal nettside som ser mer tiltalende ut?
Litt mer spenstig og minimalistisk enn det de fleste leverandørene lar oss velge i?

Vi dropper bevisst noen av kravene til DIFI for å oppnå bedre brukeropplevelser med «ikke godkjent» teknologi. Vil oppmerksomheten rundt denne jobben gi oss mer verdi enn å toppe resultatlistene til DIFI, men ikke bli årets kommunale nettside fordi vi ikke har rett fokus eller prøver å fornye oss?

Underveis har vi jobbet i organisasjonen med forståelsen av hva portalen skal brukes til og hvem den er til for. Dette er viktig å starte en slik jobb med interne bevegelser slik at forståelsen er riktig.

En del tilbakemeldinger allerede de første dagene viser at vi har gjort mange riktige grep i denne prosessen.

Hva mener du om våre fokusområder, tankegang og nye design?

Hilsen
Thomas Naper

http://twitter.com/thomasnaper

Nye nettløsninger: Selvtekt mot demokratiet?

2011-09-22T11:41:00.002+02:00

Gjesteblogger Ingeborg Volan (Research Manager Isobar Norge): Offentlige prosesser er trege, og byråkratisk saksbehandling tar så lang tid, får man ofte høre. Og ganske ofte har klagerne rett. Men det er faktisk noe av poenget med byråkratiet: Ting skal ta litt tid.

FARTSHUMPER

Omstendelige offentlige beslutningsprosesser er en nødvendig treghet i systemet. De hindrer at fellesskapets penger blir brukt etter innfallsmetoden hver gang noen i kommunen eller staten har fått en god idé. Budsjettprosesser sikrer at investeringer har demokratisk forankring, og anbudsprosedyrer skal sikre at dine og mine penger ikke blir brukt til innkjøp som kunne ha kostet mindre.

De som klager over treghet i systemet, har nok ofte et poeng. Det hender ting tar lenger tid enn man som borger i staten kunne ønske seg - eller enn det som er lovlig. Helt greie innsigelser.

Hittil er det dog bare det vi har kunnet gjøre: Klage. Til hverandre, til kommunen, eller til syvende og sist til sivilombudsmannen. ”Og sånn går nu dagan.” Det er ikke stort man har kunnet foreta seg, med mindre den aktuelle instansen plutselig har bestemt seg for å få opp farten.

TAR SAKEN I EGNE HENDER

Men det var før. Hva skal byråkratiet gjøre når teknologien gjør borgerne i stand til å stille større krav til det offentlige? Når organisering i sosiale medier skaper nye pressgrupper?

Teknisk kompetente innbyggere kan nå utvikle løsninger som stiller nye krav til offentlig effektivitet, eller som gjør det veldig synlig når innbyggerne ikke får de tjenestene de synes de fortjener.

Et eksempel er Fiks Gata Mi - et velment initiativ som lar innbyggere fortelle om hva som ikke er helt patent med infrastrukturen der de bor, slik at teknisk etat i kommunen eller Statens Veivesen kan få anledning til å ordne saken.

Problemet? Tjenesten er tilgjengelig for hele landet, men uten at alle landets kommuner har vært involvert eller har en beredskap for å håndtere henvendelser derfra. Og da blir det jo selvsagt dobbelt så dårlig omdømmeeffekt for de kommunene som ikke kan levere – innbyggerne som rapporterer problemet, regner jo med rask respons.

"I SAY JUMP, YOU SAY HOW HIGH?"

Dette kommer ikke til å bli det eneste eksemplet. Spørsmålet er hvordan det offentlige skal håndtere at utvikling i tjenestetilbudet presser seg fram utenfra, på siden av demokratiske prosesser? Overse det, levere på det, finne en middelvei? Og hvilke grupper skal få påvirke utviklingen – på bekostning av hvem?

Jeg har ikke annet enn spørsmål i denne sammenhengen. Men kanskje noen andre har gjort seg interessante erfaringer eller betraktninger?

Hilsen
Ingeborg Volan

twitter.com/ingeborgv
www.isobar.no

Misbruk av Facebook i årets kommunevalg?

2011-09-21T14:16:00.009+02:00

Alf Tore Meling: Valget er over. For de aller fleste kommunene er resultatene klare, mandatene fordelt og makten avklart for kommende periode. I dette blogginnlegget påstår jeg at flere av kommunepartiene misbrukte en gylden anledning til å vippe valget i sin favør. Tanken med innlegget er å legge opp til debatt, kunnskaps- og erfaringsdeling. Flott om du bruker kommentarfeltet nede på siden.

TRADISJONELLE VIRKEMIDLER

Min påstand nå, er som den var før valgkampen, at kommunepartiene prioriterte tradisjonelle virkemidler. Med tradisjonelle virkemidler mener jeg:

Fulldistribusjon og personlig utdeling av partiets program for 2011 - 2015
Adresserte brev til utvalgte grupper - eksempelvis førstegangsvelgere
Husbesøk
Valgstands ved lokale kjøpesentre
Leserbrev i lokalavis
Mer eller mindre brosjyrelignende hjemmesider, med statisk enveisinformasjon

De tradisjonelle virkemidlene er naturligvis svært viktige - trolig de viktigste i årets lokalvalgkamp, men jeg mener bestemt at riktig bruk av Facebook ville vært et mandatgivende supplement som kunne ha vippet lokalvalg. Med riktig bruk av Facebook mener jeg koordinert aktivitet basert på en gjennomtenkt og forankret plan for å nå ut til og oppnå dialog med eksisterende og potensielle velgere.

FACEBOOK ER NORGES ALLER STØRSTE KJØPESENTER

Under og etter valgkampen er det fokusert mye på at Facebook er en ungdomskanal. Dette er i og for seg naturlig da tall fra Institutt for samfunnsforskning forteller at 98 % av ungdom i alderen 16-26 år er på Facebook, hver eneste dag. Faren med dette, for de politiske partiene, er at ensidig fokus på de unge kan tåkelegge at drøyt halvparten av befolkningen daglig er på Facebook. Her er TNS Gallups tall som viser hvem som er på Facebook - hver eneste dag (Kilde: TNS Gallups - InterBuss Q2 2011):

Menn over 15 år: 42%
Kvinner over 15 år: 66,6%

15-29 år: 82,3%
30-44 år: 51,8%
45-59 år: 42,4%
Over 60: 28,1%

Dette betyr at lokalpartienes potensielt sett kunne nå halvparten av innbyggerne på Facebook, daglig gjennom hele valgkampen. Sammenligningen med noen hektiske dager på valgstand, utenfor det lokale kjøpesenteret, blir riktig bruk av Facebook interessant. Det er derfor jeg illustrerer dette ved å kalle Facebook for Norges største kjøpesenter.

EN HALV STEMME KAN AVGJØRE ET HELT VALG

I Ski kommune pågår det en regelrett valgtriller der det, etter fire maskinelle tellinger, ser ut til at en halv stemme kan avgjøre valget. En halv stemme i Ski betyr i praksis 22 såkalte slengere.

Valgkampen i Ski har vært basert på tradisjonelle virkemidler. Politikere har naturligvis benyttet sine personlige facebookprofiler til å formidle politiske budskap og valgkamprelaterte meldinger, men ingen av partiene har benyttet Facebook målbevist og koordinert. Spørsmålet blir dermed: Ville valgresultatet i Ski blitt annerledes dersom ett av partiene hadde benyttet Facebook optimalt? Selv mener jeg det. Partiene i Ski har misbrukt sin gyldne anledning til å vinne valget ved hjelp av Facebook. En svært irriterende påstand, spesielt for de som ender opp med å tape valget - med knappest mulig margin.

Det er nytt lokalvalg om fire år og min påstand er at det partiet som utnytter mellomvalgperioden makismalt til å bli best i sosiale medier, vinner lokalvalget i 2015. Her gjelder det å starte så snart som mulig.

LES OGSÅ

>> Slik vinner du valget med sosiale medier

>> Tanker om lokalvalg, mellomvalg og sosiale medier

FLOTT OM DU BRUKER KOMMENTARFELTET

Dette er et blogginnlegg og som blogginnlegg flest er den ikke komplett uten dine kommentarer, korrigereringer og innspill!

Vennlig hilsen

Alf Tore Meling

Fylkeskommuner på Twitter og Facebook - september 2011

2011-09-16T10:07:00.030+02:00

Alf Tore Meling: I dette innlegget får du en ny oversikt over våre 19 fylkeskommuners bruk av Twitter og Facebook. I denne gjennomgangen får du oversikt over 1) hvilke fylkeskommuner som er på Twitter og Facebook, 2) antall tweets og følgere, 3) antall "likere", 4) om facebookveggene er åpne eller lukket og 5) hvilke andre sosiale medier de bruker.

KRITERIER

Det er kun offisielle facebooksider og twitterprofiler som telles. Dette er facebooksider og twitterprofiler som representerer hele fylkeskommunen. Dette innebærer at eksempelvis Rogalands facebookside for "Elev- og lærlingeportalen i Rogaland" ikke regnes med i denne sammenhengen. Åpen facebookvegg innebærer at andre enn fylkeskommunen kan publisere innlegg direkte på veggen. Her finner du utfyllende beskrivelser av disse defenisjonene for offisiell facebookside og åpen facebookvegg.

FUNN

Som det framgår av tabellen har kun 11 av 18 fylkeskommuner offisiell facebookside mens 15 av 18 er på Twitter. Antall "følgere" på Twitter og "likere" på Facebook viser en viss økning, men her er tallene fortsatt svært lave sett i forhold til potensialet. Gjennomgangens hyggeligste funn er at samtlige 11 fylkeskommuner med facebookside holder facebookveggen åpen.

Informasjonen i tabellen er lenket til fylkeskommunenes hjemmesider, twittersider og facebooksider. Tallene i parantes er hentet fra min forrige gjennomgang fra 15. april 2011:

Fylkeskommune 15. september 2011	Twitter følgere	Antall tweets	Facebook "likere"	Facebook vegg
Akershus	159 (117)	49	134 (94)	Åpen vegg
Aust-Agder	224 (172)	271	85 (Ny)	Åpen vegg
Buskerud	429 (318)	518	511 (313)	Åpen vegg
Finnmark	297 (238)	127	511 (424)	Åpen vegg
Hedmark	58 (24)	44	-	-
Hordaland	323 (232)	378	-	-
Møre og Romsdal	406 (350)	1203	109 (74)	Åpen vegg
Nordland	-	-	452 (363)	Åpen vegg
Nord-Trøndelag	-	-	567 (523)	Åpen vegg
Oppland	288 (217)	495	294 (228)	Åpen vegg
Oslo*	2087*	930*	-	-
Rogaland	330 (217)	180	-	-
Sogn og Fjordane	-	-	-	-
Sør-Trøndelag	184 (154)	162	210 (153)	Åpen vegg
Telemark	312 (251)	63	-	-
Troms	-	-	1329 (1275)	Åpen vegg
Vest-Agder	74 (Ny)	193	-	-
Vestfold	173 (133)	461	414 (353)	Åpen vegg
Østfold	39 (Ny)	20	-	-
SUM	5383 (2423)	5094	4616 (3800)	Alle har åpen vegg

* Oslo kommune er spesiell og det kan argumenteres i forhold til at Oslo både er kommune og fylkeskommune samt at Oslo har en parlamentarisk styringsform og to-delingen. Oslo ble ikke tatt med i forrige gjennomgang av fylkeskommunene, men tas med heretter.

OBSERVASJONER

Det er overraskende at syv av fylkeskommunene hverken har lenke eller knapp til sine Twitter-/Facebooksider på hjemmesidens forside. Basert på forsideinformasjon forteller fire av fylkeskommunene at de bruker Flickr, to at de bruker YouTube og en at de bruker Vimeo.

FLOTT OM DU BRUKER KOMMENTARFELTET

Dette er et blogginnlegg og som blogginnlegg flest er den ikke komplett uten dine kommentarer, korrigereringer og innspill!

Vennlig hilsen

Alf Tore Melling

Antall kommuner med offisiell facebookside - september 2011

2011-09-09T10:18:00.009+02:00

Alf Tore Meling: Dette er min tredje kartlegging av kommuners offisielle facebooksider, i 2011. I min forrige, i mai 2011, hadde 36 prosent av kommunene offisiell facebooksider. I løpet av drøyt 4 måneder har andelen økt til 38 prosent. Dette betyr at 162 av våre 430 kommuner har etablert offisiell facebookside, per 7. september 2011. I dette blogginnlegget får du ferske tall som viser: 1) Antall kommuner med offisiell facebookside, 2) antall som "liker" kommunenes offisielle facebooksider, 3) topp 20 kommuner med flest "likere" og 4) andel og oversikt over kommuner som holder facebookveggen stengt for innbyggerne.

HVA ER EN OFFISIELL FACEBOOKSIDE?

Med offisiell facebookside menes en kommunal facebookside som representerer hele kommunen. Dette betyr at kommunale facebooksider som representerer en etat (for eksempel kulturetaten), en virksomhet (for eksempel bibliotek), en bydel (som i Oslo) eller planer (for eksempel handlingsplaner) - ikke telles med. Kommuner med facebookgrupper eller kommuner som er registrert med personprofil telles ikke. Det samme gjelder naturligvis Facebooks automatiserte samfunnssider. Facebooksider som tilsynelatende ser ut til å driftes av kommuner, men som ved nærmere ettersyn driftes av utenforstående, lukes bort.

ANTALL OFFISIELLE FACEBOOKSIDER

Per 7. september er det 162 norske kommuner med offisielle facebooksider. Dette betyr en brutto økning på kun 6, sammenlignet med min forrige gjennomgang - 18. mai 2011. Gjennomgangen viser fortsatt at noen av sidene kun er opprettet - uten å være tatt i bruk. I løpet av sommersesongen er andel facebooksider endret fra 36% til 38%:

TOTALT ANTALL "LIKERE"

Samlet sett har dagens 162 kommunale facebooksider 82331 "likere". I snitt innebærer dette 505 "likere" per side. Dette er svært lavt sammenlignet med kommersielle sider. 18. mai var gjennomsnittet 454 "likere". Samlet er økning "likere" 16% i løpet av sommermånedene. Sammenlignet med kartleggingen 29. januar er økningen 46%:

Totalt antall "likere" er fortsatt svært lavt. Potensialet er tilsvarende stort og det blir spennende å følge utviklingen.

TOPP 20 - MEST LIKTE SIDER

Her er oversikt over antall som "liker" kommunenes offisielle facebooksider. Hvorvidt antall "likere" - som sagt flere ganger tidligere - i seg selv er et kvalitetsstempel er naturligvis en helt annen sak. Her får du to forskjellige topp-20-lister. Faktisk antall "likere" og antall "likere" sett i forhold til antall innbyggere.

Faktisk antall: Her er de 20 kommunene som per 7. september har flest faktiske "likere", uavhengig av innbyggertall:

Topp 20: Flest liker Sept. 2011	Kommune	Antall liker	Andel/ folketall
1 (1)	Sarpsborg	3969 (3532)	7,59% (6,75%)
2 (2)	Bærum	2365 (2200)	2,12% (1,97%)
3 (3)	Drammen	2110 (1812)	3,36% (2,88%)
4 (4)	Arendal	1781 (1708)	4,26 (4,08%)
5 (5)	Alta	1658 (1562)	8,84% (8,33%)
6 (6)	Vennesla	1579 (1495)	12% (11,37%)
7 (12)	Kristiansand	1453 1200	1,78% (1,47%)
8 (16)	Trondheim	1376 (1053)	0,80% (0,61%)
9 (10)	Karmøy	1367 (1218)	3,44% 3,07
10 (8)	Haugesund	1361 (1274)	3,97% (3,72%)
11 (7)	Kragerø	1351 (1276)	12,73% (12,02%)
12 (11)	Porsgrunn	1323 (1203)	3,80% (3,46%)
13 (10)	Våga	1287 (1234)	36,64% (33,22%)
14 (15)	Kongsvinger	1244 (1113)	7,15% (6,40%)
15 (13)	Skjåk	1214 (1173)	53,20% (51,40%)
16 (14)	Stavanger	1196 (1113)	0,96% (0,90%)
17 (17)	Råde	1063 (1014)	15,49% (14,77%)
18 (18)	Utsira	1028 (960)	473,73% (442,40%)
19 (20)	Salangen	948 (921)	43,17% (41,94%)
20 (21)	Eidskog	933 (895)	14,8% (14,20%)

Relativt antall: Her er de 20 kommunene som per 7. september har flest "likere" sett i forhold til kommunens innbyggertall:

Topp 20: Relativt liker Sept. 2011	Kommune	Antall liker	Andel/ folketall
1 (1)	Utsira	1028 (960)	473,73) (442,40%)
2 (2)	Fyresdal	794 (766)	58,13% (56,08%)
3 (3)	Skjåk	1214 (1173)	53,20% (51,40%)
4 (4)	Berlevåg	550 (508)	52,53% (48,52%)
5 (5)	Torsken	421 (404)	46,62% (44,74%)
6 (6)	Loppa	498 (459)	45,98% (42,38%)
7 (7)	Salangen	948 (921)	43,17%) (41,94%)
8 (8)	Hasvik	382 (344)	40,17% (36,17%)
9 (9)	Iveland	480 (447)	37,91% (35,31%)
10 (15)	Tydal	297 (230)	34,66% (26,84%)
11 (10)	Våga	1287 (1234)	34,64% (33,22%)
12 (11)	Evenes	450 (429)	33,38% (31,82%)
13	Grong	713 (674)	30,28% (28,62%)
14 (12)	Lærdal	673 (649)	30,22% (29,14%)
15 (14)	Kåfjord	642 (609)	29,22% (27,72%)
16	Åseral	248 (228)	27,10% (24,92%)
17 (18)	Bygland	294 (272)	24,04% (22,24%)
18 (17)	Meldal	915 (869)	23,48% (22,30%)
19 (20)	Eidfjord	217 (190)	22,77% (19,94%)
20 (23)	Holtålen	466 (376)	22,60% (18,23%)

ANDEL LUKKEDE VERSUS ÅPNE KOMMUNALE FACEBOOKSIDER

Åpen facebookvegg innebærer at andre enn kommunen kan publisere innlegg direkte på kommunens vegg. Vennesla kommune er én av kommunene med åpen vegg. Åpne vegger kjennetegnes av at del-feltet, her markert med rød ramme, er tilgjengelig for alle som "liker" siden. Det som er spesielt morsomt med Vennesla er at de hadde veggen stengt, inntil de åpnet den i sommer:

Lukkede facebooksider har fjernet dette feltet og dermed gis innbyggerne kun mulighet til å kommentere innleggene kommunen selv publiserer. Stavanger er eksempel på kommune med lukket vegg:

Av de 163 kommunene som har offisiell facebookside er det, per 7. september, 135 kommuner som holder veggen åpen for innbyggerne. Kun 27 kommuner holder veggen på sin offisielle facebookside lukket:

Jeg vurderte nøye om jeg skulle liste opp kommunene som har valgt stengt vegg. Kan virke som en uthenging, men argumentet mitt for å liste opp er å initiere en debatt samt kartlegge gode grunner for å holde veggen stengt.

Kommuner med stengt facebookvegg,
7. september 2011

Herøy (Møre og Romsdal)

Karmøy

Lardal

Lier

Nesseby/ Unjárgga gielda

Skjåk (veggen er åpnet)

* Stenging av Råde kommunes vegg er ekstraordinær og beskrevet her.

I KS, sin undersøkelse om bruk av sosiale medier i kommunesektoren, BETA.KOMM, fremgår det at kommunene ikke opplever nevneverdige problem med åpen vegg. Her kan du lese mer om denne undersøkelsen. Det finnes naturligvis unntak.

Her min forrige kartlegging av lukkede versus åpne facebooksider, fra mai 2011.

Setter stor pris på om noen kan dele argumenter og erfaringer som begrunner lukket facebookvegg. Setter også pris på en e-post når disse facebookveggene eventuelt åpnes, eller andre stenges.

FLOTT OM DU BRUKER KOMMENTARFELTET

Dette er en bloggpost og som bloggposter flest er den ikke komplett uten dine kommentarer, korrigereringer og innspill!

Vennlig hilsen

Alf Tore Melling

Hemmelig valg. Se min stemme på Facebook!

2011-08-31T09:39:00.002+02:00

Gjesteblogger Frank Langva (Webmaster hos KS): Vi utleverer informasjon om oss selv, og deler våre liv på de ulike sosiale medier. Vi forteller hvilke partier vi føler tilhørighet til, og er vant til at naboen kan snoke i likningstallene våre. Er det lenge til vi også deler med verden hvilken elektronisk stemmeseddel vi benytter i politiske valg?

Vi er enkle dyr, og favorittemnet for de fleste av oss er oss selv. Vi elsker å dele informasjon om dette favorittemnet. Noen segmenterer ulike typer informasjon til ulike typer medier, mens andre skyter den samme informasjonen ufiltrert gjennom alle medier, uavhengig av om tema er relatert til jobb- eller privatsfæren. Hvilket indianernavn har du? Del på Facebook! Få navnet ditt skrevet på alvisk? Del på Google+. Hvilket album hører du på i WiMP? Del lenken på Twitter. Og nå nylig – hvilket stolsete har du fått til den store konserten? Del på Facebook.

SOSIAL VERDI SOM KATALYSATOR
Sistnevnte eksempel springer ut fra TicketMasters samarbeid med Facebook, der du nå kan synliggjøre hvilken plass du har fått etter å ha kjøpt konsertbilletter. På samme måte vil du kunne se hvor dine Facebook-venner har fått sine plasser. Den praktiske tilnærmingen til løsningen er at en kan velge plasser i nærheten – eller lengst mulig bort fra, alt ettersom – dine venner og bekjente.

Dette er imidlertid bare en nyttig sideeffekt. Det som vil være den store katalysatoren for denne løsningen er ikke det praktiske med henhold til hvor du har fått plass, men det faktum at du har fått plass og elsker å fortelle verden hvor du er, hva du skal og hvem du skal gjøre det med.

PARTIPOLITISK VIND OVER SOSIALE MEDIER
I disse valgtider dukker også valgomatene opp, nettløsninger der alle som ikke er orientert i eget politisk landskap kan få hjelp til å bestemme hvilket parti en egentlig sympatiserer med. Valgomatene er selvsagt utstyrt med dele-funksjoner for at bruker enkelt skal kunne dele resultatet i sosiale medier, og vi deler av hjertens lyst. Enten fordi vi ønsker å sette et standpunkt for partiet vi sympatiserer med, eller fordi resultatet ikke var som forventet, og vi får en anledning til å hovere over valgomatens utilstrekkelighet. Uansett – vi deler dette ut på nettet, på samme måte som vi lar partilogoer pryde profilbildene våre. Denne informasjonen blir fanget opp av overvåkingsverktøy, og man kan registrere hvilke partipolitiske vinder som blåser over de sosiale medier – i hvert fall hvilke sympatisører som er mest tilbøyelige til å dele dette der.

E-VALG OG FRI VILJE
Prinsippet om hemmelig valg står sterkt i vårt samfunn. Selv om vi lever i et åpent demokrati der det er rom for å støtte opp om de fleste politiske avledninger, er det et ufravikelig prinsipp at valgordningen ikke skal skape usikkerhet eller spørsmål om uredelighet. Under høstens valg vil 10 kommuner forsøke e-valg, dvs en kan stemme via internett fra egen stue. Dette har vekket bekymrede stemmer som argumenterer for at ingen vet om en er alene når en stemmer hjemmefra, eller hvorvidt en gjør dette av fri vilje. Dette er en interessant debatt, men om vi velger å se bort fra denne og heller se på prinsippet med e-valg fra motsatt perspektiv skaper det et minst like interessant scenario.

MOTIVERE TIL VALGDELTAKELSE
Vi har allerede vist oss som mer enn villig til å dele informasjon. Vi definerer religiøse og politiske standpunkt i Facebook-profiler, vi diskuterer engasjert politikk i 140-tegnsekvenser på Twitter, vi blogger både på egne, avisers og partiers blogger, og vi deler ukritisk ut valgomatenes analyse av våre politiske standpunkter.

Bortsett fra det rent prinsipielle om hemmelig valg, vil det for de fleste av oss være uproblematisk å dele på sosiale medier: “Jeg stemte Superpartiet. Stem du også!”. Om ikke annet så i hvert fall som en mekanisme for å hente inn de unge, som i mindre grad føler en forpliktelse til å avgi stemme.

Kanskje muligheten til å dele sin stemme på sosiale medier er det som skal til for å gjøre deltakelsen mer tiltalende, ja til og med skryte av valget en har gjort. For som du vet, det er hemmelig valg men du kan gjerne se min stemme på Facebook!

Frank Langva

http://twitter.com/franklangva

Lærerne må på sosiale medier? Hva mener du?

2011-08-22T10:30:00.008+02:00

Alf Tore Meling: Lærere i grunnskoler og videregående skoler tilhører naturligvis offentlig sektor. Skole som læringsarena er derfor en viktig del av diskusjonen om å ta i bruk sosiale medier i offentlig sektor. I følgende NRK-innslag framgår det at svært få lærere bruker sosiale medier. Hensikten med dette blogginnlegget er å få til en diskusjon. Bør lærerne - og skolene - ta i bruk sosiale medier? Hvordan bør de gjøre det og hvorfor? Kjør debatt!
-

NTNU-professor Arne Krokan mener at lærere som ikke bruker sosiale medier i undervisningen er en unnlatelsessynd. Rektor sier seg enig og mener at lærerne sliter med å hente inn elevene. Hør innslaget og si hva du mener i kommentarfeltet:

Noen spørsmål vi kan diskutere:

Bør lærerene ta i bruk sosiale medier?
Bør grunn- og videregående skoler ta i bruk sosiale medier?
Hvilke kanaler bør de bruke?
Hvordan bør de gjøre det?
Hvorfor bør de gjøre det?

Har du eksempler på lærere, grunn- og videregående skoler som har tatt i bruk sosiale medier på en forbilledlig måte? Er du lærer med erfaring - del din erfaring...

Når Robin Hood møter Sheriffen av Nottingham i den virtuelle Sherwoodskogen. En historie om sosiale medier og sunn skepsis

2011-08-19T11:15:00.001+02:00

Gjesteblogger Frank Langva (Webmaster hos Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon): Hvor sterkt kan vi stole på innholdet i sosiale medier? Og hvor langt skal myndigheter få gå i å overvåke og påvirke disse?

Bruken av internett med tradisjonell avsender- og mottaker-orientering ble fornyet når de sosiale mediene kom på banen. Med ett hadde vi en ny form for internett, der denne sosiale jyplingen, som lot brukerne selv bestemme innholdet, var både rock’n roll-opprør, hippiebølge og ekstatisk raveparty i en og samme form. Sosiale medier var de unges opprør mot det etablerte, som ikke forstod hvordan en skulle forholde seg til denne nye formen for kommunikasjon. De sosiale mediene ble vår tids elektroniske Robin Hood i det virtuelle Sherwoodnettet. Men etter hvert lærte også Sheriffen av Nottingham seg de nye mediene.

VANLIGE MENNESKER I UVANLIGE SITUASJONER
De sosiale mediene har etablert en arena for stemmer som med ett kan nå ut i verden uten å måtte forholde seg til redaktører eller forlag. Nå løper vi i flokk for å høre hva nye interessant stemmer har å si så fort de dukker opp på radaren. Vi så det blant annet da Mubarak falt i Egypt, og vi samlet oss rundt noen få Twitter-stemmer som rapporterte fortløpende om den dramatiske situasjonen rundt seg i Kairo. Vi så det til dels også da Osama bin Laden ble tatt ut i Pakistan, og nå sist under de tragiske anslagene mot regjeringskvartalet og på Utøya. Ingen tradisjonelle medier hadde en sjanse til å holde følge med rapporteringsfrekvensen som ble gjort gjennom Twitter.

Dette var situasjoner der sosiale medier fungerte som kanaler for vanlige mennesker i uvanlige situasjoner. For oss på utsiden ble det en ny måte å konsumere tilnærmet live informasjon på, som en motpol mot det gamle, ofte trege, deskede og i noen tilfeller sensurerte nyhetsbildet.

Illustrasjon: Aron Wood

GLANSBILDET FALMES
Opprøret i Egypt ble fra vesten sett på som en positiv hendelse. Opprøret som spredte seg gjennom den arabiske verden ble initiert fra Facebook-sider, koordinert via Twitter og dokumentert med videoopptak på mobiltelefoner. Denne bruken av sosiale medier kunne av oss i menigheten settes på skrytelista for hvor kraftige mekanismer som kunne settes i sving ved strategisk bruk. Langt verre ble dette å svelge da vi så en parallell mekanisme finne sted i England, men da med negativt fortegn. Pøbelen herjet og ramponerte store deler av flere bydeler i London i et opprør som senere spredde seg videre til Birmingham, Liverpool og Manchester, angivelig koordinert via Twitter og Blackberry. Statsminister David Cameron ytret etter dette ønske om å utrede hvorvidt bruk av Twitter, Facebook og BlackBerry kunne blokkeres under sosiale opptøyer. Selv om dette mer er forsøk på å kurere symptomet enn problemet, vitnet det om manglende forståelse og læring av Mubaraks mislykkede forsøk på å gjøre tilsvarende.

OPINIONSPÅVIRKNING - IKKE ALLTID LIKE REDELIG
I 2006 dukket for første gang stemmen “Amina Arraf” opp. “Amina Arraf” var angivelig en lesbisk jente i Damaskus, som blogget om livet som undertrykt i Syrias harde regime. Bloggen A Gay Girl In Damascus fikk etter hvert en stor tilhengerskare som med stor innlevelse opprettet støttesider på Facebook med tusenvis av sympatisører. Den samme tilhengerskaren måtte senere innse at “Amina Arraf” var en konstruert personlighet, utført av en 40-årig mann i Edinburgh som utnyttet informasjonshungrige journalister ruset på dramatiske hendelser i Midt-Østen.

Stor oppmerksomhet fikk også den Atlanta-baserte journalisten “Liliane Khalil” for sin involvering med gruppen "Operation Libya", angivelig lokalisert i den beleirede byen Zintan i Libya. Etter hvert som folk begynte å stille spørsmål ved personen “Liliane Khalil” falt personens bakgrunnshistorie mer eller mindre fra hverandre, og senere nøsting av tråder antyder at dette var en plassert karakter i regi av regimet i Bahrain.

Dette var enkeltstemmer som klarte å skape en konstruert virkelighet på egen hånd. Men hva om vi drar dette ut i litt større proporsjoner og ser hvordan sosiale medier kan brukes for å påvirke trender i samfunnet.

STOREBROR SER DEG
Her hjemme jobber det norske firmaet eMind med analyse av sosiale nettverk for å forutsi trender og holdningsendringer ved å finne ord i mønster og i ulike kontekster. I Spania avdekket liknende analyser av sosiale medier trendendringer, og bidro til å endre valgkampen og muligens utfallet av valget. I Thailand har regjeringen cyper-speidere som tråler sosiale medier på jakt etter rojale fornærmelser, som slås hardt ned på ved ytring i det offentlige rom.

I San Fransisco valgte t-baneselskap Bay Area Rapid Transit torsdag 11. august å slå av mobildekningen på utvalgte t-banestasjoner. Dette for å motarbeide mobilisering og koordinering av en demonstrasjon, og forsøksvis avverge en bestemt type ytringer. Dette medførte i etterkant høylytte protester mot at man i en amerikansk storby kunne tillate seg “å oppføre seg som om en var i Syria”.

Eksemplene over viser at de sosiale medier er på vei ut av sin uskyldsrene ungdomstid til å bli også en viktig politisk arena. Pentagon har allerede definert sosiale medier som en ny kamparena med stor politisk påvirkningskraft, og forsker også på metoder for å fange opp og motvirke strømninger.

SUNN SKEPSIS ER LOV
I jakten på å finne den rene informasjonskilden og være først med å videreformidle nyheter er det lett å miste den medfødte skepsis. I konkurranse med øvrig informasjonsbringende teknologi og andre nyhetsredaksjoner er det både for journalister og meningmann fort gjort å ta lett på kildekritikken, og rapportere blindt det en hører.

Dette er ikke skrevet av en paranoid konspirasjonsteoretiker, men av en som elsker de sosiale mediene, og mekanismene som ligger i disse for samspill, læring og informasjonsutveksling. Men i denne rastløse, digitale Sherwoodskogen merker jeg at vi ofte glemmer å stille spørsmål om hvem som befinner seg bak brukernavnene vi kommuniserer med. Ikke på et hysterisk nivå, men bittelitt tilstede der bak i hjernebarken et sted. Husk det neste gang du leser noe som kanskje virker litt underlig ved første blikk, og ikke bare når du leser en gal manns manifest med tittel “2083”.

Frank Langva

http://twitter.com/franklangva

Sosiale medier - en nyttig arena for småprat, også på jobb

2011-08-17T09:58:00.003+02:00

Gjesteblogger Ingri Furuly Eriksen  (rådgiver hos Trondheim kommune): Du tilbringer store deler av livet ditt på jobb. Menneskene rundt deg på jobb har dermed mye å si for hvordan du trives, og hvor effektivt du får gjort jobben din. Vi i BetaTrondheim (Terje Johansson Vullum, Bjørn Fremmersvik og jeg) har i vår skrevet en oppgave ved NTNU (SOS 6507) der vi ser nøyere på uformelle relasjoner og bruk av sosiale medier til eventuelt å forsterke disse. Vi bruker selv Yammer mye, og ville se på om andre hadde samme gode oppfatning av det som vi har, og om Yammer kan brukes til effektivt å forsterke gamle og skape nye relasjoner på jobben.

FRA PRAT TIL RESULTAT 

For å komme i gang med oppgaven måtte vi naturligvis sette oss inn i en del teori på området. Vår nye helt ble fort Gunnar Ekman og boka hans, “Fra prat til resultat”, viste seg å være veldig nyttig. Jeg anbefaler alle å ta en titt på denne! I boka snakker han om hvor viktig det er med uformelle relasjoner i en bedrift, og hvordan uformelt småprat kan hjelpe oss med å skape nye, og opprettholde de gode relasjonene vi allerede har. Han peker også på at småpratet er det som kan gjøre den store forskjellen når ledere innfører større planer og strategier, ved at lederen får mulighet til å fange opp eventuell misnøye med planen.

Småprat kan du utføre når som helst, og det er egentlig ikke relevant hva du snakker om. Du kan snakke om det nye huset du har kjøpt, eller du kan snakke fag. Når du snakker om alt og ingenting med kollegene dine blir du bedre kjent med dem. Du vet hvor de har hytte eller hvor de skal på ferie til sommeren. Du ser kollegene dine fra en annen side.

Illustrasjon: Chit chat av Dan McKay (CC BY 2.0)

Når du har blitt bedre kjent med kollegene dine er det også lettere å småprate faglig. Diskuter den siste utviklingen som har kommet på ditt område, kom med din mening om rapporten fra ledelsen, eller spør om de andre forsto ordren fra sjefen på samme måte som deg. Det handler rett og slett om å skaffe seg et større nettverk. Du kan få innspill fra flere hvis du står fast, og du får en unik mulighet til å dele din egen kunnskap med mange.

SMÅPRAT SOM STØY? 

Utfordringen med en slik aktiv småprat er at det kan skape støy. Hvor mye kan man snakke om utenomfaglige ting på jobben? Kan man snakke med alle om alt? Kan man bruke alle fora til å snakke både faglig og ikkefaglig? Hvordan skal man forholde seg til faglig småprat som ikke har noe med dine egne arbeidsoppgaver å gjøre?

I oppgaven vår så vi på om Yammer kunne brukes til en slik type småprat, og om det blir gjort i dag. De vi snakket med brukte Yammer noe til kunnskapsdeling, men de fleste gjorde dette kun i lukkede grupper. Vi så likevel at flere var positive til denne bruken av sosiale medier generelt, og Yammer spesielt. I dag har de fleste fysiske arenaer der de kan småprate, i lunsjen, ved kaffemaskinen, i gangene osv. Yammer er en videreføring av disse fysiske møtestedene. Ved å bruke sosiale medier kan du være til stede uten å være fysisk til stede. Du kan snakke med folk du ellers ikke snakker med. Du kan få nye innspill du ellers ikke ville fått.

LEDELSEN MÅ GÅ FORAN 

For å få til dette er det viktig at ledelsen går foran. De må vise at det er nyttig å bruke Yammer til å utveksle ideer, og til å få ideer. Ledelsen har her en utmerket mulighet til å lytte på hva som foregår i organisasjonen. De kan legge ut følere før de vedtar den store planen, og kanskje få nyttige innspill til forbedring. På samme måte må også ledelsen vise at det er lov til å småprate litt om ting som ikke er faglig. Resten av organisasjonen vil da kunne se at Yammer kan brukes til både faglig og ikkefaglig småprat, og at det kan være både relevant og nyttig.

Bruker dere Yammer eller andre interne sosiale medier hos dere?
Hvor åpent er det?
Eller andre veien, hvor lukket er det?
Hva fungerer best?

Les hele oppgaven på betatrondheim.com

Vennlig hilsen

Ingri Furuly Eriksen 

twitter.com/ingrie

twitter.com/betatrondheim 

www.betatrondheim.com

Utøya og Oslo: Kommuners bruk av Facebook i krisehelgen

2011-07-27T10:32:00.025+02:00

Alf Tore Meling: I dette blogginnlegget synliggjør jeg kommunene som brukte sin offisielle facebookside til å informere om krisen - utenfor normal arbeidstid - i løpet av landets aller sørgeligste helg. Hensikten er å gi disse kommunene et oppmuntrende klapp på skulderen samt å motivere de øvrige kommunene til raskt å benytte facebook for å få spredd viktig informasjon til sine innbyggere, så tidlig som mulig.

Kommunene som listes har stort sett publisert flere meldinger om krisen på sine offisielle facebooksider. Denne oversikten rangerer kommunene etter klokkeslettet for den første meldingen de la ut. Kommuner som har publisert meldinger etter mandag morgen - klokken 08:00 - tas ikke med i denne oversikten.

Jeg ønsker også å rose Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for at de, allerede fredag 22. juli kl. 21:31 oppfordret kommunene om å håndtere situasjonen med verdighet.

Her er listen over kommunene som i første omgang fortjener klapp på skulderen:

FREDAG 22. JULI

Nr. 1: 20.57 Alta kommune

Nr. 2: 21.00 Radøy kommune

Nr. 3: 21.10 Sarpsborg kommune

Nr. 4: 21.27 Hole kommune

Nr. 5: 21.52 Haugesund kommune

Nr. 6: 23.18 Ringerike kommune

LØRDAG 23. JULI

Nr. 7: 00.30 Trondheim kommune

Nr. 8: 02.10 Asker kommune

Nr. 9: 10.04 Lier kommune

Nr. 10: 10.56 Kongsberg kommune

Nr. 11: 10.56 Eidskog kommune

Nr. 12: 11.34 Songdalen kommune

Nr. 13: 11.38 Vågan kommune

Nr. 14: 11.43 Sel kommune

Nr. 15: 12.06 Lillehammer kommune

Nr. 16: 12.16 Klæbu kommune

Nr. 17: 12.26 Hamarøy kommune

Nr. 18: 12.31 Bjugn kommune

Nr. 19 12.49 Frogn kommune
Nr. 20: 12.52 Porsgrunn kommune

Nr. 21: 12.57 Nord-Aurdal kommune

Nr. 22: 12.59 Bodø kommune

Nr. 23: 13.07 Ørland kommune

Nr. 24: 13.09 Drammen kommune

Nr. 25: 13.10 Rakkestad kommune

Nr. 26: 13.40 Stjørdal kommune

Nr. 27: 13.51 Salangen kommune

Nr. 28: 13.55 Nesodden kommune

Nr. 29: 13.59 Vestfold fylkeskommune

Nr. 30: 14.02 Utsira kommune

Nr. 31: 14.09 Lunner kommune

Nr. 32: 14.26 Levanger kommune

Nr. 33: 14.56 Søgne kommune
Nr. 34: 15.13 Hurum kommune

Nr. 35: 16.43 Hjartdal kommune
Nr. 36: 17.03 Kristiansand kommune
Nr. 37: 17.09 Flesberg kommune

Nr. 38: 17.11 Fredrikstad kommune

Nr. 39: 18.34 Holtålen kommune

Nr. 40: 19.15 Nordland fylkeskommune

Nr. 41: 19.26 Sel kommune

Nr. 42: 19.33 Aure Kommune

Nr. 43: 19.55 Lindås kommune

Nr. 44: 20.17 Røyken kommune

Nr. 45: 20.30 Jølster Kommune

Nr. 46: 20.40 Nord-Fron kommune

Nr. 47: 21.33 Ås kommune

Nr. 48: 21.56 Førde kommune

Nr. 49: 22.09 Buskerud fylkeskommune

Nr. 50: 22.11 Kvinesdal kommune

Nr. 51: 22.27 Malvik kommune

Nr. 52: 22.30 Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune

Nr. 53: 22.45 Odda Kommune

Nr. 54: 23.00 Luster kommune

Nr. 55: 23.33 Austevoll kommune

Nr. 56: 23.47 Deanu gielda - Tana kommune

SØNDAG 24. JULI

Nr. 57: 09.12 Vennesla kommune

Nr. 58: 10.19 Etne Kommune

Nr. 59: 10.40 Larvik kommune

Nr. 60: 11.56 Hurum kommune

Nr. 61: 13.05 Loppa kommune

Nr. 62: 14.08 Gjesdal kommune

Nr. 63: 15.22 Berg kommune

Nr. 64: 18.17 Nytt fra fylkestinget i Nord-Trøndelag

Nr. 65: 18.52 Servicetorget Bodø kommune

Nr. 66: 19.33 Stavanger kommune

Nr. 67: 19.43 Askim kommune

Nr. 68: 21.50 Jevnaker kommune

Nr. 69: 22.35 Averøy

Nr. 70: 23.04 Meløy kommune

Nr. 71: 23.07 Oppegård kommune

Nr. 72: 23.08 Gjøvik kommune

Nr. 73: 23.11 Kongsvinger kommune

Nr. 74: 00.03 Vestby kommune

Nr. 75: 00.17 Hasvik Kommune

Nr. 76: 01.05 Evje og Hornnes kommune

Minner om at listen bare tar for seg kommuner som har publisert meldinger i løpet av helgen. Meldinger som er publisert etter mandag morgen - klokken 08:00 - tas ikke med i denne oversikten.

Oversikten er satt opp etter beste evne, men jeg tar naturligvis forbehold om at enkelte kommuner og meldinger kan være utelatt.

BRUK KOMMENTARFELTET

Dette er et blogginnlegg og som blogginnlegg flest er det ikke komplett uten dine kommentarer, korrigereringer og innspill! Det er det blogging handler om.

Vennlig hilsen

Alf Tore Meling

Kronikk: Hvorfor stenge Råde kommunes facebookside?

2011-07-07T11:08:00.009+02:00

Alf Tore Meling: Tirsdag 5. juli ringte Geir Ola Eggen, debattansvarlig hos Fredrikstad Blad, og spurte meg om jeg kunne skrive en kronikk relatert til at Rådmannen i Råde velger å stenge sin facebookside. Jeg takket ja og kronikken står på trykk i dagens papirutgave av Fredrikstad Blad, side 8 og 9. Da denne saken har relevans utenfor Fredrikstad gjengir jeg kronikken her. Flott om du bruker kommentarfeltet til å si din mening.

Her er kronikken:
.............................

28. juni, publiserte Råde kommune en melding på kommunens egen facebookside der de fortalte at siden skal holdes stengt fra 15. juli inntil nytt kommunestyre kan behandle ny kommunikasjonsstrategi, etter valget. Meldingen vakte umiddelbar oppsikt, både i lokalmiljøet og i det nasjonale kommunikasjonsmiljøet der jeg deltar. For egen del opplevde jeg meldingen med skuffelse, inntil jeg satte meg grundigere inn i det saken egentlig handler om. Tanken med denne kronikken er å sette saken i et faglig perspektiv.

Faksimile fra Fredrikstad Blad:

Av landets 430 kommuner er det drøyt 160 kommuner som har etablert en facebookside som representerer hele kommunen - det vi kaller en offisiell facebookside. Rådes -, Fredrikstads - og Sarpsborgs kommunale facebooksider er alle eksempler på velfungerende offisielle facebooksider.

Facebook er et opplagt valg når en kommune skal vurdere bruk av sosiale medier. Grunnen er at drøyt halvparten av innbyggerne allerede er på Facebook, hver eneste dag. Dette gjør Facebook til den tredje største mediekanalen i Norge, etter NRK og TV2. Alle aldersgrupper deltar. Argumenter om at det kun er ungdommen som nås på Facebook er ikke lenger holdbare.

I dag er det 1050 personer som følger og deltar i det som skjer på Råde kommunes facebookside. Dette er svært bra i en kommune med rundt regnet 2400 husstander og det innebærer at Råde i løpet av kort tid har klart å etablere en vellykket kanal der de kommuniserer med sine innbyggere.

Sosiale medier innebærer dialog og de aller fleste kommunale facebooksider er åpne i betydningen at innbyggerne selv kan legge ut meldinger og stille spørsmål via meldingsfeltet øverst på siden. Både Råde, Fredrikstad og Sarpsborg er eksempler på åpne facebooksider der innbyggerne inviteres til å bruke meldingsfeltet. Få kommuner opplever problemer med åpne meldingsfelt og de aller fleste ønsker at innbyggerne deltar langt mer aktivt enn det de faktisk gjør.

Få av landets kommuner har en kommunikasjonsstrategi forankret i kommunestyret. Her skiller Råde seg positivt ut ved at kommunestyre i september 2010 vedtok en klar og tydelig kommunikasjonsstrategi. Strategien er etter min mening forbilledlig da den har til hensikt å bidra til 1) et styrket lokaldemokrati, 2) gode og effektive kommunale tjenester og 3) aktivt deltakende innbyggere. Gjennom den vedtatte strategien inviterer kommunestyret innbyggerne til å delta i utforming av politikk, tjenester og løsninger.

I løpet av forsommeren 2011 dukker det opp påstander om at Råde kommunes facebookside flommes over av politiske utspill. En kommunestyrerepresentant stiller spørsmål om at siden er blitt et forum for politisk propaganda og den 21. juni vedtar Rådes kommunestyre å be rådmannen om "å revidere sin policy for bruk av Facebook for å sikre et klarere skille mellom kommunal informasjon og politiske utspill." Som svar på dette velger rådmannen å stenge siden fordi han ser det vanskelig "å se hva som er politiske utspill, og sortere ut disse, da det kan føre til utilsiktet sensur av ytringer."

Da jeg fikk høre om dette gikk jeg gjennom samtlige innlegg på Råde kommunes facebookside, fra nyttår til og med 28. juni. Gjennomgangen viser at det er totalt er publisert 213 meldinger. Av disse er 140 publisert av kommunen, 73 publisert av andre og at 10 av disse er publisert og signert av to lokalpolitikere. Basert på dette er min vurdering at Råde kommunes facebookside ikke flommes over av politiske innspill og at den ikke er blitt et forum for politisk propaganda.

Med utgangspunkt i kommunens vedtatte strategi samt min gjennomgang av sidens innhold forstår og støtter jeg rådmannens beslutning om å stenge. Slik jeg ser det er kommunens facebookside veldrevet og det fremgår helt klart hva som er kommunens meldinger og hva som er andres. Kommunestyre er naturligvis i sin fulle rett når de ber rådmannen vurdere sin praksis, men jeg er sannelig ikke helt sikker på om de satt med hele bildet da de fattet sitt vedtak. Denne saken er etter min mening fullt løsbar og jeg tror historien ender godt. Forhåpentligvis før 15. juli da rådmannen - etter planen - stenger facebooksiden.

........................

Les også:

Råde kommune stenger sin facebookside

Derfor stenger rådmannen i Råde facebooksiden

Vennlig hilsen,

:) Alf Tore

Kommunal og sosial

2011-07-05T09:45:00.004+02:00

Gjesteblogger Camilla Havik Cole (webredaktør hos Arendal kommune): Bør kommuner være på Facebook? Er det riktig av Råde kommune å stenge Facebooksiden sin? Offentlige etater er for dårlige på å bruke sosiale medier i forbindelse med beredskap. Vil innbyggerne være ”venner” med kommunen sin? Diskusjonene går. I denne gjestebloggen forteller jeg litt om hvordan vi jobber med sosiale medier i Arendal kommune.

Å følge kommunen sin på Facebook vil kanskje aldri være kult, men det er heller ikke så viktig. Arendal kommunes tilstedeværelse i sosiale medier handler om noe helt annet. Vi ønsker å kommunisere bedre med innbyggerne våre; og målet er å dele, skape god dialog, lytte og lære.

SKAL VI VÆRE VENNER?
Vår statistikk viser at flere og flere ”liker” oss og følger med på det vi gjør i sosiale medier. Debatten rundt Råde kommunes avgjørelse om å stenge Facebooksiden sin har vist at mange kommer til å savne den, og at utflyttere også bruker siden til å holde seg oppdatert på det som skjer i kommunen. Vi ser den samme trenden hos oss, hvor antallet følgere øker og flere av dem bor utenfor kommunen. Jeg tror at mange vil være ”venner” med hjemkommunen sin, enten de bor der eller ikke. Det gir dem muligheten til å følge med på det som skjer og engasjere seg i debatter. Sosiale medier bør derfor spille en viktig rolle i vår digitale satsning.

DET SOSIALE BAKROMMET
Det var interessant å lese Kristin Over-Reins gjesteblog om bruk av sosiale medier internt i organisasjoner.

Jeg tror det er viktig å forbedre rutinene våre og øke kunnskapen om sosiale medier internt. I det interkommunale samarbeidet med Aust-Agder fylkeskommune, Grimstad kommune og Froland kommune har vi prøvd Yammer. Flere ansatte i kommunen har nå begynt å bruke dette og det er et spennende verktøy som kan være med å bygge opp under den lærende organisasjonen som Kristin beskriver. Jeg mener det er viktig å bli dyktige på sosiale medier internt, slik at vi kan bli enda bedre eksternt.

ARENDAL KOMMUNES SOSIALE ROM
I løpet av de siste 6 månedene har vi begynt å bruke Facebook mer aktivt for dele informasjon og skape dialog. Siden januar 2011 har antallet ”likes” økt fra ca 1400 til ca 1740. Kvantitet er ikke viktig, men jeg mener det viser at økt fokus på de sosiale kanalene har bedret kvaliteten.

Vi bruker både Facebook og Twitter til å formidle nyheter. Nyhetene blir også publisert på vår innbyggerportal; www.arendal.kommune.no. I den videre utviklingen lar vi oss inspirere av Kongsvinger kommune, og i løpet av høsten skal servicesenteret svare på Facebook. I forbindelse med denne endringen vil vi se på hvordan vi kan bruke Twitter mer aktivt, og deretter integrere ”live feeds” fra Facebook og Twitter i innbyggerportalen vår.

I mars lanserte vi en idéportal som også inviterer til dialog og diskusjon. Her bad vi om ideer innen følgende områder:

En av Norges beste kommuner på sosiale medier – hvordan?
Din kontakt med Arendal kommune – god, rask, enkel og relevant?

Vi utyste en konkurranse hvor den beste ideen vant en iPad. Vi kåret vinneren 15. juni, og vinnerideen oppfordrer oss til å inngå et langsiktig samarbeid med elever i videregående skoler både knyttet til formidling, sosiale medier, kunnskap og informasjon om kommunen. Det handler i korte trekk om å knytte til seg ekspertisen på sosiale medier – ungdommen. Vi gleder oss til å jobbe videre med dette. Vi ønsker oss selvfølgelig flere ideer og innspill: https://is.induct.no.

NYTTEN AV SOSIALE MEDIER
Jeg har ikke tenkt å si så mye om fallgruvene i sosiale medier. De er det mange av og mye er allerede skrevet om det. Det forplikter å være tilstede i sosial medier, men det gir oss også mye. Det er morsomt å se hva som skjer når man lytter i sosiale medier. Det er ofte her man plukker opp spiren til en idé eller den frustrasjonen som fører til at vi kan rette opp feil og mangler – og dermed forbedrer tjenestene våre. En av våre innbyggere Twitret om at man aldri fikk noen bekreftelse på at vi hadde mottatt e-post som ble sendt til postmottak@arendal.kommune.no. Slike ”tilbakemeldinger” tar vi på alvor og autosvaret er nå på plass.

Gjennom å være aktive brukere forbedrer vi oss, og vi skaper flere rom for debatt og tilbakemeldinger. Nye kontakter og nettverk utvikles, vi lærer og får inspirasjon til videre utvikling.

HVA KOMMER NÅ?
Hvem vet. Karusellen snurrer videre. Innovasjon er viktig i Arendal kommune og vi vil være med. Klart det går an å være kommunal OG sosial.

BLIR DU MED?

Facebook: www.facebook.com/arendalkommune
Twitter: @arendalkommune
Ideportalen: https://is.induct.no
Youtube: http://www.youtube.com/user/KommuneArendal

God sommer!

Camilla Havik Cole
Webredaktør - Informasjon og service
Arendal kommune

Derfor stenger rådmannen i Råde facebooksiden

2011-07-01T15:48:00.010+02:00

Gjesteblogger Anne Eid (Infosjef i Råde kommune): Viser til blogginnlegget skrevet av Alf Tore Meling ”Råde kommune stenger sin facebookside”. Råde kommune har som kjent valgt å stenge facebooksiden for en periode. Måten siden rent teknisk stenges på er beskrevet i blogginnlegget til Meling.

Vi jobber med å finne en løsning hvor Råde kommune igjen kan benytte Facebook og andre sosiale medier til å inviterere innbyggerne og publikum forøvrig til å delta i utforming av politikk, tjenester og løsninger. Her kan du lese mer om vurderingen som ligger til grunn for avgjørelsen.

BAKGRUNN
Viser til vedtak i Kommunestyret 21.06.2011 (KS-026/11): ”Kommunestyret ser viktigheten av det å ha en aktiv og fremtidsrettet kommunikasjonsstrategi, spesielt i forhold til utviklingen i ulike media. Siden politikerne er tiltenkt en vesentlig mer aktiv rolle i et fremtidig informasjons og debattopplegg er det naturlig at den endelige avgjørelsen om dette overlates til det nye kommunestyret. Temaet bør vies en vesentlig oppmerksomhet for eksempel under folkevalgtopplæringen og en endelig beslutning for strategien tas etter det. Det bør også vies større oppmerksomhet på den evalueringen som kommunestyret ba om.

Kommunestyret ber rådmannen om å revidere sin policy for bruk av Facebook for å sikre et klarere skille mellom kommunal informasjon og politiske utspill.

GJENNOMFØRING AV VEDTAK FØRER TIL BRUDD PÅ YTRINGSFRIHETEN
I siste avsnitt, blir rådmannen pålagt å revidere sin policy for bruk av Facebook for å sikre klarere skille mellom kommunal informasjon og politiske utspill. Et vedtak som klart strider med Grunnlovens (§100) med bestemmelser om ytringsfrihet og sensur.

En innbygger som ønsker en kommunal tjeneste eller har innspill til utbedring av en sådan må i henhold til krav om ytringsfrihet kunne meddele dette i kommunens offisielle kanaler, også via Facebook:

” Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser. Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.”… ” Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.”

Knebling av politiske motstandere eller innbyggere med annet politisk ståsted, ved bruk av sensur, er brudd på ytringsfriheten uavhengig av medium.

VEDTAKET KOMMER I KONFLIKT MED TIDLIGERE VEDTAK I RÅDE KOMMUNESTYRE
Inntil ny kommunikasjonsstrategi er vedtatt er kommunikasjonsstrategi 2010-2012 (vedtatt av kommunestyret 23.09.2010) fortsatt gjeldende med følgende målsetning for perioden:

”Kommunikasjonsstrategiens viktigste grep er å supplere eksisterende informasjonskanaler med økt bruk av sosiale medier.”

” Kommunikasjon med innbyggere og publikum skal bidra til:

et styrket lokaldemokrati
gode og effektive tjenester
aktivt deltakende innbyggere
Råde kommune ønsker å utvide fokus fra å legge mest vekt på informasjon til økende grad av kommunikasjon. Målet for kommunikasjonen er publikums behov i tillegg til kommunens eget behov for å informere. Det innebærer at vi må involvere og legge mer til rette for samhandling og deltakelse fra innbyggere.

Råde kommune inviterer innbyggerne og publikum forøvrig til å delta i utforming av politikk, tjenester og løsninger. Verdifull kompetanse utenfor bør og kan trekkes mer aktivt inn i utviklingen av kommunen og Råde-samfunnet.”

- Politikerne har tidligere vedtatt at publikum skal kunne delta i utformingen av politikk, og legge til rette for samhandling ved hjelp av sosiale medier som Facebook.. Skal sosiale medier som Facebook kun benyttes til kommunal informasjon (envis kommunikasjon), så vil verdien med å bruke sosiale medier med toveis dialog og medvirkning i stor grad bortfalle.

KOMMUNAL INFORMASJON ER ENVEIS KOMMUNIKASJON
Kommunens hjemmesider er kommunens primære kanal for kommunal informasjon. Det er en enveis kommunikasjon, og åpner ikke for dialog med innbyggerne.

Nettsamfunn som Facebook er basert på brukerskapt innhold, og gjør det mulig å dele informasjon, videreutvikle egne og andres idéer, og innhente kunnskap på en ny måte.

Sosiale medier skiller seg fra tradisjonelle medier som er avsenderkontrollert, ved å være mer uformelle og brukerstyrte. De beskrives gjerne som massenes medium der skillet mellom produsent og konsument er visket ut. (Fra Veileder i sosiale medier, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)).

TYDELIG HVEM SOM KOMMUNISERER PÅ FACEBOOK
Råde kommunes identitet i kommunikasjon på Facebook med innbyggere og andre, er tydelig, og det er aldri uklart hvem som er avsender eller mottaker i dialogen. I dialogen opptrer kommunens ansatte med kommunevåpen og Råde kommune som identitet.

ADMINISTRASJONEN GÅR IKKE INN I POLITISKE DISKUSJONER
Kommunen er bevisst sin rolle når det gjelder deltakelse i politiske diskusjoner på Facebook. Kommunen videresender alle prinsipielle politiske innspill og saker av en åpenbar politisk karakter (Delegeringsreglement 2007-2001) til politikerne, og går kun i dialog når det gjelder saker som er delegert til rådmannen.

HVA ER POLITISKE UTSPILL?
Utfordringen for rådmannen blir å definere hva som pr definisjon er politiske utspill i kommunikasjonen mellom administrasjon og innbygger, for så å forvalte et regime hvor alt som er definert som politiske utspill blir slettet eller forvist til egne fora.

I Råde kommunes delegeringsreglement er Kommunestyrets ansvarsområde definert som kommunens samlede virksomhet. Kommunens samtlige tjenester er politisk vedtatt, og henvendelser angående tjeneste tilbudet vil være å regne som politiske utspill.

Kommuneloven beskriver hva politikerne kan delegere videre til administrasjonen, og hva som skal bli hos politikerne. Skillet går i det saken får en prinsipiell betydning. Det vil si at alle saker som ikke er av prinsipiell betydning kan delegeres videre til administrasjonen. Tanken bak dette er at politikerne ikke skal måtte ta seg av alle de små sakene, men kunne konsentrere seg om de store.

KOMMUNENES SENTRALFORBUND
Direktør i Kommunenes sentralforbund, Trude Andresen, påpeker at det er viktig at de folkevalgte har en grundig diskusjon om de forhold og konsekvenser vedtaket medfører, som nevnt ovenfor (brudd på ytringsfriheten med videre), og ikke minst er det viktig at kommunen er tydelig tilstede selv, på sine Facebooksider. Hun påpeker at Råde kommune har vært krystallklar og tydelig i dialogen på Facebook, med bruk av kommunevåpen og tittel ”Råde kommune” på hvert innlegg og kommentarer.

Direktør Andresen understreker at kommunens bruk av Facebook i dag etterlever de krav som stilles til kommunikasjon med innbyggere i sosiale medier, og gir positiv tilbakemelding til kommunen som har kommet langt når det gjelder dialog med kommunens innbyggere.

KONKLUSJON: HVORDAN IMØTEKOMME VEDTAK
Man kan anmode politikerne om å benytte partienes sider til politiske utspill, men med utgangspunkt i Grunnlovens §100, så kan man ikke sensurere eller bortvise politiske utspill fra kommunens offisielle kanaler eller Facebookside. Og derav er det ikke mulig å lage en policy som klargjør dette forholdet.

På bakgrunn av punktene som er belyst ovenfor ser ikke rådmannen at det er mulig å lage en policy som skiller klarere mellom kommunal informasjon og politiske utspill, og ser det derfor som nødvendig å stenge kommunens Facebookside, inntil det nye kommunestyret får behandlet kommunikasjonsstrategien 2011-2013. Selv inntil det nye kommunestyret får behandlet Kommunikasjonsstrategien ønsker ikke rådmannen å praktisere sortering og sensur av det som kan defineres som politiske utspill fra politikere eller innbyggere.

Anne Eid
Leder, Informasjonsavdelingen
anne.eid@rade.kommune.no
69 29 50 06

Råde kommune stenger sin facebookside

2011-06-29T10:17:00.023+02:00

Alf Tore Meling: I går, 28. juni, publiserte Råde kommune en melding på kommunens facebookside der de forteller at siden stenges, 15. juli. Grunnen er at Rådes kommunestyre, 21. juni, vedtok å be rådmannen om "å revidere sin policy for bruk av Facebook for å sikre et klarere skille mellom kommunal informasjon og politiske utspill." Som svar på dette velger rådmannen å stenge siden fordi han ser det vanskelig "å se hva som er politiske utspill, og sortere ut disse, da det kan føre til utilsiktet sensur av ytringer." Siden vil bli holdt stengt inntill nytt kommunestyre har behandlet kommunens reviderte kommunikasjonsstrategi, etter kommunevalget - trolig i oktober 2011.

Hensikten med dette blogginnlegget er ta en kikk på bakgrunnen for at kommunens facebookside stenges. Tanken er å få til en diskusjon. Hvor går egentlig grensen for hva som kan tolereres av politiske innspill på en kommunal facebookside? Hva er egentlig et politisk innspill og hvordan skal en kommune forholde seg til disse?

SIDEN STENGES 15. JULI

Her er stenge-meldingen rådmannen i Råde legger ut, 28. juni:

Som det framgår av meldingen stenges facebooksiden fordi rådmannen opplever det problematisk å skulle sensurere meldinger som kan oppleves som politiske innspill. Beslutningen om å stenge hele siden, i stedet for eksempelvis lukke siden ved å stenge meldingsfeltet, bør sees i sammenheng med at Råde kommune har vedtatt å bruke facebooksiden til dialog med innbyggerne. Her er vedtaket:

Vedtatt kommunikasjonsstrategi 2010-2012 (Kommunestyret 23.09.2010)

”…Råde kommune ønsker å utvide fokus fra å legge mest vekt på informasjon til økende grad av kommunikasjon. Målet for kommunikasjonen er publikums behov i tillegg til kommunens eget behov for å informere. Det innebærer at vi må involvere og legge mer til rette for samhandling og deltakelse fra innbyggere.
Råde kommune inviterer innbyggerne og publikum forøvrig til å delta i utforming av politikk, tjenester og løsninger. Verdifull kompetanse utenfor bør og kan trekkes mer aktivt inn i utviklingen av kommunen og Råde-samfunnet.”

”… I møtet med Råde kommune skal innbyggerne få:
• Korrekt, forståelig og tydelig informasjon
• Informasjon om rettigheter, muligheter og plikter
• Kanaler som er tilgjengelige for alle brukergrupper
• Åpenhet. Dokumenter og informasjon er i utgangspunktet åpne
• Tilgang til offentlige data fra kommunen
• Møte en:
- digitalt synlig kommune
- en aktiv kommune på nettarenaer og nettsamfunn hvor
innbyggerne er.
- kommune som er visuelt og verdimessig gjenkjennelig på nett og
Papir”

Basert på denne kommunikasjonsstrategien anses lukking derfor ikke som en aktuell løsning.

Måten siden, rent teknisk, stenges på er ved å legge ut en melding om at siden er stengt. Deretter fjernes meldingsfeltet øverst på siden slik at ingen kan legge ut nye meldinger. Det viktige her er at det ikke vil være noen aktivitet på siden før nytt kommunestyre har behandlet saken til høsten. (Melding om hvordan siden skal stenges kom onsdag 29. juni, kl 16.15.)

Stenging kan også sees i sammenheng med eksternt press fra en av kommunestyrerepresentantene i Råde, både i form av leserbrev i lokalavisen samt flere blogginnlegg.

Både leserbrev og blogginnlegg stiller spørsmål ved kommunens eksisterende kommunikasjonsstrategi og at det tillates politiske ytringer på kommunens facebookside. Denne avisartikkelen gir et bilde av diskusjonen. Rådmannen har også lagt ut revidert kommunikasjonsstrategi på høring. Denne inneholder forslag om å etablere en egen facebookside for å gi plass for politisk debatt.

213 MELDINGER PÅ RÅDE KOMMUNES FACEBOOKSIDE, HITTIL I 2011

Fra nyttår 2011 og fram til meldingen om stenging er det totalt publisert 213 meldinger på denne facebooksiden. Av disse er 140 (66%) publisert av kommunen og 73 (34%) publisert av andre. Facebooksiden oppfattes av meg som en veldrevet facebookside med 1041 "likere". Antall "likere" er svært bra sett i forhold til at kommunen har 2400 husstander.

10 POLITISKE INNSPILL, HITTIL I 2011?

Jeg har gått gjennom alle meldingene og finner 10 stykker (5%) som er publisert og signert av to politikere. Én er publisert, 23. mai, av Senterpartiets ordførerkandidat Johan Edvard Grimstad. Grimstad sitter i Råde kommunestyre. Her er hans melding der han forteller at landbruksministeren var på besøk i Råde. I meldingen lenker han til sin egen facebookside:

>> 23. mai: Landbruksministeren besøkte Råde...

De øvrige 9 meldingene jeg finner er signert Christian Holstad Lilleng. Lilleng er lærer og leder for Råde Venstre. Han sitter ikke i Rådes kommunestyre fordi Venstre ikke har noen representanter i inneværende periode.

Her er de 9 meldingene Lilleng har publisert på Råde kommunes facebookside, i 2011:

>> 26. juni: Venstre ønsker å utvikle Opplevelseskommunen Råde

>> 19. juni: Kommunen med skoler hvor lærerne er kompetente, trygge, lyttende...

>> 15. juni: Folkemøtet om barn og unges oppvekstvilkår...

>> 3. juni: Råde Frps valgavis nr 1 gav flere spørsmål enn svar...

>> 29. mai: Råde Venstres 16 grep for bedre oppvekstvilkår...

>> 5. april: Folkemøte om fremtidens skole...

>> 26. januar: Lokallag av NATUR OG UNGDOM på plass i Råde...

>> 15. januar: Råde-jente i styret til Østfold Unge Venstre...

>> 9. januar: Ikke gi deg, Frederikke!

TUSEN-KRONERS SPØRSMÅLENE

Spørsmål 1: Christian Holstad Lilleng er en politisk engasjert innbygger i Råde kommune. Han er kommunestyrekandidat for Råde Venstre, men sitter ikke i kommunestyret. Spørsmålet blir derfor om rådmannen skal slette/ moderere/ sensurere meldinger, lagt inn av kommunens innbyggere - som kan oppleves som politiske ytringer.

Hva mener du om dette?
Bør politiske ytringer som legges ut av innbyggere slettes?

Spørsmål 2: Rådmannen velger å stenge siden fordi han ser det vanskelig "å se hva som er politiske utspill, og sortere ut disse, da det kan føre til utilsiktet sensur av ytringer."Han ønsker heller ikke å fjerne meldingsfeltet da det bryter med ønske om dialog med innbyggerne.

Hva mener du om dette?
Er det riktig av rådmannen å stenge facebooksiden inntill nytt kommunestyre er på plass?

.................

Dette temaet er interessant og det finnes ingen fasitsvar. Samtidig som dette innlegget publiseres, her på I all offentlighet, publiserer Carl Christian Grøndahl blogginnlegget Når er det riktig å stenge en Facebookside?

.................

Sett helhetlig forstår jeg at rådmannen velger å stenge facebooksiden. Basert på gjeldende og vedtatte kommunikasjonsstrategi ville det vært umulig å sensurere bort innlegg tilsvarende de som er vist i dette blogginnlegget. Dette handler om faglig integritet.

Kjør debatt!

:-) Alf Tore

Går dere glipp av sosiale mediers største potensial?

2011-06-28T09:52:00.004+02:00

Gjesteblogger Kristin Over-Rein: Jeg hører det snakkes om at sosiale medier handler om mer enn Facebook og Twitter, men jeg ser ikke at så mange gjør noe med det i praksis. I dette blogginnlegget forteller jeg min mening om det største potensialet for sosiale medier i offentlig sektor og i andre store og mellomstore bedrifter.

ER SOSIALE MEDIER TIL FOR MARKEDSFØRING?

Jeg har inntrykk av at de fleste sosiale medier eksperter snakker om markedsføring. For mange er Facebook og Twitter synonymt med sosiale medier, hvordan bli synlige og hvordan lokke flest mulig til å ”like” oss.

Men kanskje det største potensialet er noe annet. For hva er egentlig styrken til sosiale medier? Jeg tenker at man får tilgang til et enormt nettverk av kompetanse. Gjennom diskusjonsgrupper på LinkedIn, followers og hashtags på Twitter, engasjerte blogginnlegg og kommentarer, samskriving i Wikipedia, får man utvidet sin bevissthet på en ny måte. Informasjon er lett tilgjengelig, og man får raskt svar fra ekspertene.

HVORDAN FINNE SVAR?

Hva om vi så tar dette perspektivet inn i virksomheten. Hvis du lurte på noe for femten år siden, spurte du han på nabokontoret, slo opp i en ringperm, eller tok en telefon. For ti år siden kunne mange søke etter informasjon på internett og lete i et felles filarkiv. De siste fem årene har sosiale medier kommet for fullt, og man har tilgang til mange kompetente personer eksternt (hvis virksomheten ikke har forbudt sosiale medier i arbeidstida da, vel å merke…).

Men, den viktigste kompetansen du vil ha tak i sitter ofte i samme virksomhet. Du vet bare ikke hos hvem. Kanskje har dere ansattesøk på intranettet, men inneholder det muligheten for å finne riktig person til å besvare spørsmålet ditt? Kanskje har det foregått en diskusjon på mail om det emnet, men sto du som mottaker av mailen, og har du tatt vare på den? Kanskje fant du et relevant dokument i filarkivet, men det sto ikke hvem som hadde skrevet det?

FINN PERSONER, IKKE DOKUMENTER

Løsningen, som den oppvakte leser har skjønt, er å ta i bruk sosiale medier internt i virksomheten. I stedet for (eller i tillegg til) å ha et intranett med nyhetssaker og (utdaterte) rutiner, tror jeg dagens kunnskapsarbeider trenger å ha tilgang til personene som sitter med kompetansen de trenger.

Gjennom sosiale medier kan man kringkaste spørsmålet sitt og slippe å føle at man er til bry. De som følger med på det aktuelle temaet er gjerne fageksperter som mer enn gjerne deler av sin kunnskap og erfaring. Ja, sosiale medier kan til og med brukes til å dele taus kunnskap, når man i en uformell tone tar for seg konkrete problemstillinger. Etter hvert kan spørsmål, svar og diskusjoner utgjøre en betydelig erfaringsbank, ja selve virksomhetens kollektive intelligens.

LÆRENDE ORGANISASJONER

Svaret du søkte kom kanskje fra en kollega du ikke ante satt på en slik spisskompetanse. Fordi han/hun var utenfor ditt kjernenettverk ville du ikke ha tenkt på å spørre vedkommende. Folk som før var usynlige, får nå en stemme og en status. Kanskje ledelsen oppdager noen nye talenter? Ledelse og fagansvarlige kan følge med på diskusjoner som foregår, for å ta organisasjonen på pulsen. Forbedringsforslag de ansatte før aldri nådde fram med, når plutselig helt til topps. Og hvis man har sett potensialet i sosiale medier internt, kan man oppleve at virksomheten når sitt ytterste potensial, å bli en lærende organisasjon, hvor alle søker å kontinuerlig forbedre seg og drar sammen mot et felles mål.

Og hvem vet – kanskje det ikke blir så skummelt å gå ut i sosiale medier eksternt når man først har øvd seg litt internt?

Som David Hablewitz sa det på 140 Characters Conference i mai: ”Sosiale medier handler like mye om markedsføring som TV handler om reklame”.

God sommer!

Kristin Over-Rein

@krirein

Riktig arbeidsgiver i facebook-profilen

2011-06-24T14:02:00.030+02:00

Gjesteblogger Carsten Øhrn (Kommunikasjonsrådgiver i Buskerud fylkeskommune): Alle som er på facebook har en profil. På profilen kan du legge inn arbeidsgiver. Tidligere var det ikke mulig å legge inn riktig arbeidsgiver fordi facebook hentet den såkalte samfunnssiden – en automatisk generert side.

Nå er det endelig mulig å legge til den siden man selv måtte ønske. Det skulle bare mangle at man ikke kan få lov til å vise vennene sine og andre hvor man jobber.

For Buskerud fylkeskommune var det slik at vi, som alle andre bedrifter/organisasjoner, hadde ansatte som viste omverdenen hvor de jobbet. Problemet var bare at siden de lenket til slett ikke var fylkeskommunens side.

Det er lite informativt når vi har over 2.100 ansatte, mange av dem med egne facebook-profiler. Vi har derfor jevnlig fulgt med og sjekket hvordan vi kunne få lagt inn riktig arbeidsgiverside.

LA MIA CASA

Men, hvorfor er det så viktig? Vel, hvis du eier en bolig så vil du gjerne at folk skal vite hvor du bor, i hvert fall vennene dine, og kanskje venners venner, eller for den saks skyld alle.

Vi har faktisk etablert oss og hengt opp bilder (sic!), så hvorfor har ikke facebook gjort dette mulig for oss tidligere? Hvorfor kan vi ikke få vise folk hvor vi jobber :(

Nå var ikke Buskerud fylkeskommune først av landets fylkeskommuner på facebook. Vi kom på med egen facebook-side i februar i år og har nå straks 400 likere. Men, vi jobber mye med å spre vårt budskap i ulike kanaler.

Vi ønsker jo å være tilstede der våre innbyggere, kolleger og elever er aktive.

SE FJORDEN FRA BILVINDUET

Jeg tror Buskerud fylkeskommune har de samme utfordringene som andre kommuner og fylkeskommuner. Hvordan skal vi nå ut til folk med vårt budskap?

Vi er på twitter og har per dags dato 363 følgere og er dermed nest størst av landets fylkeskommuner. Vi opprettet i vinter en YouTube-konto og har opplevd stor interesse og deling fra brukerne våre på videoer som vi legger ut.

Eksempel på en YouTube-suksess er en video som vi lagde av stillbilder fra utsiktsrydding i Buskerud.

I tillegg bruker mange av våre ansatte blogger og andre delingsverktøy. Nå legger vi også siste hånd på retningslinjer for sosiale medier. Over 100 ansatte har fulgt og deltatt i prosessen med å utforme retningslinjene. Vi har samlet innspillene og nå formulert et sett med enkle regler. Det blir bra.

Så når vi gjør noe vi er stolte av så vil vi gjerne at folk skal vite hvem vi er, hvem som er avsender.

:) Carsten Øhrn

Kommunikasjonsrådgiver Buskerud fylkeskommune

Ny undersøkelse: 58 prosent av kommunene bruker sosiale medier

2011-06-03T12:24:00.010+02:00

Alf Tore Meling: KS, interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for alle norske kommuner, har lansert sin undersøkelse om bruk av sosiale medier i kommunesektoren. Målet med undersøkelsen er å beskrive status og erfaringer, per første kvartal 2011. I dette blogginnlegget får du min første gjennomgang av undersøkelsen. Det kommer mer etter hvert. Bruk kommentarfeltet til å si din mening.

OM UNDERSØKELSEN

For å bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt hvordan kommunesektoren bruker og forholder seg til sosiale medier lanserer KS sin kartlegging i rapporten BETA.KOMM. Med kommunesektoren menes både kommuner og fylkeskommuner som i rapporten stort sett omtales som kommuner.

Undersøkelsen er gjennomført i perioden 15. januar - 30. april 2011. Datagrunnlaget er basert på en kvantitativ spørreundersøkelse fulgt opp med 11 kvalitative dybdeintervju.

Svarfristen på den kvantitative delen var 1. mars 2011. 258 av våre 430 kommuner har sammen med 16 av våre 18 fylkeskommuner respondert.

Undersøkelsen er utført av HK Reklamebyrå på oppdrag av KS FoU.

BRUK AV SOSIALE MEDIER

Undersøkelsen viser at 58% av kommunene har tatt i bruk sosiale medier, per 1. mars. 58% innebærer 260 kommuner og fylkeskommuner og vi ser at bruk av sosiale medier øker i henhold til kommunestørrelsen (ref undersøkelsens figur 7):

Av de 260 kommunene er det kun 31% som bruker sosiale medier til dialogbasert kommunikasjon.

Drøyt halvparten av kommunene som ikke bruker sosiale medier, per 1. mars begrunner med mangel på ressurser (ref undersøkelsens figur 9):

I de elleve dybdeintervjuene viser de fleste til problemstillinger rundt saksbehandling, personvern, sjikane og lovverk ikke oppleves som noe stort problem, men at de tror mange er usikre på dette samtidig som det antas at enkelte bruker dette som unskyldning for å ikke ta i bruk sosiale medier.

VALG AV SOSIALE MEDIER
Undersøkelsen viser at 96% av de 260 kommunene og fylkeskommunene som har tatt i bruk sosiale medier er på facebook, i en eller annen form. 42% er på Twitter og 24% på YouTube.

Undersøkelsen viser også at 39% av samtlige kommuner og fylkeskommuner forteller at de har offisiell facebookside, per 1. mars. Her er det viktig å merke seg at undersøkelsen tar for seg både kommuner og fylkeskommuner i tillegg til at det ikke skilles mellom kommuner som bruker facebookside, facebookgruppe samt personprofil.

Her får du oppdatert oversikt over kommuner og fylkeskommuner som har offisiell facebookside:

>> Kommuner med offisiell facebookside (Meling, mai 2011)

>> Fylkeskommuner med offisiell facebookside (Meling, april 2011)

>> Her er hele rapporten BETA.KOMM som .pdf

FLOTT OM DU BRUKER KOMMENTARFELTET

Dette er en bloggpost og som bloggposter flest er den ikke komplett uten dine kommentarer, korrigereringer og innspill!

Hør gjerne av deg dersom det er noe du vil jeg skal bidra med.

:-) Alf Tore

82 prosent av kommunene holder facebookveggen åpen for innbyggerne

2011-05-23T11:32:00.013+02:00

Alf Tore Meling: Dette innlegget er en oppfølger til blogginnlegget Kommune-Norge velger Facebook der vi så at 36 prosent av landets kommuner har offisiell facebookside. Her ser vi hvor mange av disse 156 kommunene som har valgt å holde facebookveggen åpen eller lukket, for sine innbyggere. Hensikten er ene og alene å legge opp til diskusjon om åpen versus lukket kommunal facebookvegg.

Hva mener du - bør veggen holdes åpen eller lukket?

HVA MENES MED ÅPEN VEGG?

Åpen facebookvegg innebærer at andre enn kommunen kan publisere innlegg direkte på kommunens vegg. Arendal kommune er én av kommunene med åpen vegg. Åpne vegger kjennetegnes av at del-feltet, her markert med rød ramme, er tilgjengelig for alle som "liker" siden:

Lukkede facebooksider har fjernet dette feltet og dermed gis innbyggerne kun mulighet til å kommentere innleggene kommunen selv publiserer.

ANDEL LUKKEDE VERSUS ÅPNE KOMMUNALE FACEBOOKSIDER
Av de 156 kommunene som har offisiell facebookside er det, per 22. mai, 128 kommuner som holder veggen åpen for innbyggerne. Kun 28 kommuner holder veggen på sin offisielle facebookside lukket:

HVEM HAR LUKKET VEGG?
Som vi ser er det en liten andel kommuner med lukket vegg. Av nysgjerrighet har jeg sett disse i forhold til kommuner med flest "likere":

Faktisk antall "likere": Her er de 20 kommunene som per 18. mai har flest faktiske likere, uavhengig av innbyggertall. 6 av disse kommunene har per 22. mai lukket vegg.

Topp 20: Flest liker	Kommune	ÅPEN 22. mai - 2011	LUKKET 22. mai - 2011
1	Sarpsborg	X
2	Bærum	X
3	Drammen	X
4	Arendal	X
5	Alta		X
6	Vennesla		X
7	Kragerø	X
8	Haugesund	X
9	Vågå	X
10	Karmøy		X
11	Porsgrunn	X
12	Kristiansand	X
13	Skjåk		X
14	Stavanger		X
15	Kongsvinger	X
16	Trondheim	X
17	Råde	X
18	Utsira	X
19	Klepp*	X
20	Salangen		X

*Klepp kommunes "offisielle facebookside" drives av privatperson noe kommunen er inneforstått med.

Relativt antall "likere": Her er de 20 kommunene som per 18. mai har flest likere sett i forhold til kommunens innbyggertall. Tre av disse kommunene har per 22. mai lukket vegg.

Topp 20: Relativt liker	Kommune	ÅPEN 22. mai - 2011	LUKKET 22. mai - 2011
1	Utsira	X
2	Fyresdal	X
3	Skjåk		X
4	Berlevåg	X
5	Torsken	X
6	Loppa	X
7	Salangen		X
8	Hasvik	X
9	Iveland	X
10	Vågå	X
11	Evenes	X
12	Lærdal	X
13	Grong	X
14	Kåfjord	X
15	Tydal	X
16	Åseral	X
17	Meldal		X
18	Bygland	X
19	Hamarøy	X
20	Eidfjord	X

FORTSETTELSE FØLGER...
For at dette innlegget skal fungere som nøytralt debattinnlegg velger jeg å stoppe her. Planen er å videreføre temaet med flere innlegg. Jeg er også på jakt etter gjestebloggere som kan blogge sine erfaringer med åpne kommunale facebookvegger. Hør av deg :)

FLOTT OM DU BRUKER KOMMENTARFELTET

Dette er en bloggpost og som bloggposter flest er den ikke komplett uten dine kommentarer, korrigereringer og innspill!

Hør gjerne av deg dersom det er noe du vil jeg skal bidra med.

:-) Alf Tore