Gjesteblogger Frank Langva (Webmaster hos KS): Vi utleverer informasjon om oss selv, og deler våre liv på de ulike sosiale medier. Vi forteller hvilke partier vi føler tilhørighet til, og er vant til at naboen kan snoke i likningstallene våre. Er det lenge til vi også deler med verden hvilken elektronisk stemmeseddel vi benytter i politiske valg?
Vi er enkle dyr, og favorittemnet for de fleste av oss er oss selv. Vi elsker å dele informasjon om dette favorittemnet. Noen segmenterer ulike typer informasjon til ulike typer medier, mens andre skyter den samme informasjonen ufiltrert gjennom alle medier, uavhengig av om tema er relatert til jobb- eller privatsfæren. Hvilket indianernavn har du? Del på Facebook! Få navnet ditt skrevet på alvisk? Del på Google+. Hvilket album hører du på i WiMP? Del lenken på Twitter. Og nå nylig – hvilket stolsete har du fått til den store konserten? Del på Facebook.
SOSIAL VERDI SOM KATALYSATOR
Sistnevnte eksempel springer ut fra TicketMasters samarbeid med Facebook, der du nå kan synliggjøre hvilken plass du har fått etter å ha kjøpt konsertbilletter. På samme måte vil du kunne se hvor dine Facebook-venner har fått sine plasser. Den praktiske tilnærmingen til løsningen er at en kan velge plasser i nærheten – eller lengst mulig bort fra, alt ettersom – dine venner og bekjente.
Sistnevnte eksempel springer ut fra TicketMasters samarbeid med Facebook, der du nå kan synliggjøre hvilken plass du har fått etter å ha kjøpt konsertbilletter. På samme måte vil du kunne se hvor dine Facebook-venner har fått sine plasser. Den praktiske tilnærmingen til løsningen er at en kan velge plasser i nærheten – eller lengst mulig bort fra, alt ettersom – dine venner og bekjente.
Dette er imidlertid bare en nyttig sideeffekt. Det som vil være den store katalysatoren for denne løsningen er ikke det praktiske med henhold til hvor du har fått plass, men det faktum at du har fått plass og elsker å fortelle verden hvor du er, hva du skal og hvem du skal gjøre det med.
PARTIPOLITISK VIND OVER SOSIALE MEDIER
I disse valgtider dukker også valgomatene opp, nettløsninger der alle som ikke er orientert i eget politisk landskap kan få hjelp til å bestemme hvilket parti en egentlig sympatiserer med. Valgomatene er selvsagt utstyrt med dele-funksjoner for at bruker enkelt skal kunne dele resultatet i sosiale medier, og vi deler av hjertens lyst. Enten fordi vi ønsker å sette et standpunkt for partiet vi sympatiserer med, eller fordi resultatet ikke var som forventet, og vi får en anledning til å hovere over valgomatens utilstrekkelighet. Uansett – vi deler dette ut på nettet, på samme måte som vi lar partilogoer pryde profilbildene våre. Denne informasjonen blir fanget opp av overvåkingsverktøy, og man kan registrere hvilke partipolitiske vinder som blåser over de sosiale medier – i hvert fall hvilke sympatisører som er mest tilbøyelige til å dele dette der.
E-VALG OG FRI VILJE
Prinsippet om hemmelig valg står sterkt i vårt samfunn. Selv om vi lever i et åpent demokrati der det er rom for å støtte opp om de fleste politiske avledninger, er det et ufravikelig prinsipp at valgordningen ikke skal skape usikkerhet eller spørsmål om uredelighet. Under høstens valg vil 10 kommuner forsøke e-valg, dvs en kan stemme via internett fra egen stue. Dette har vekket bekymrede stemmer som argumenterer for at ingen vet om en er alene når en stemmer hjemmefra, eller hvorvidt en gjør dette av fri vilje. Dette er en interessant debatt, men om vi velger å se bort fra denne og heller se på prinsippet med e-valg fra motsatt perspektiv skaper det et minst like interessant scenario.
MOTIVERE TIL VALGDELTAKELSE
Vi har allerede vist oss som mer enn villig til å dele informasjon. Vi definerer religiøse og politiske standpunkt i Facebook-profiler, vi diskuterer engasjert politikk i 140-tegnsekvenser på Twitter, vi blogger både på egne, avisers og partiers blogger, og vi deler ukritisk ut valgomatenes analyse av våre politiske standpunkter.
Bortsett fra det rent prinsipielle om hemmelig valg, vil det for de fleste av oss være uproblematisk å dele på sosiale medier: “Jeg stemte Superpartiet. Stem du også!”. Om ikke annet så i hvert fall som en mekanisme for å hente inn de unge, som i mindre grad føler en forpliktelse til å avgi stemme.
Kanskje muligheten til å dele sin stemme på sosiale medier er det som skal til for å gjøre deltakelsen mer tiltalende, ja til og med skryte av valget en har gjort. For som du vet, det er hemmelig valg men du kan gjerne se min stemme på Facebook!
